«Hvis TIL skal endre stil, må klubben først bytte trener»

KOMMENTAR: TIL spiller dårlig om dagen. Da passer det ekstra godt for Simo Valakari å vinne borte mot lillebror i Nord-Norge.

ENGASJERT: Simo Valakari var både høyt og lavt på trening tirsdag. I bakgrunnen Runar Espejord.  Foto: Ronald Johansen / iTromsø

meninger

Et spørsmål er åpenbart i det timene tikker ned før TILs storoppgjør borte mot Glimt på Aspmyra 16. mai.

Skal den svake TIL-trenden snu i slaget om Nord-Norge?

Fra og med 29. april har TIL spilt fem kamper. Tre i serien, to i cupen. Ingen, verken internt eller utad, kan si seg særlig fornøyd med det som er levert.

Ett poeng på de tre seriekampene er alt laget har klart å skrape sammen. I tillegg har de måttet slite seg igjennom ekstraomganger både mot 3.-divisjonslaget Senja og 2.-divisjonslaget Alta for å ta seg videre i cupen.

Selv Simo Valakari er ikke skånet for kritikk på sosiale medier, eller blant folk som snakker sammen i gata. Fotball er ferskvare, og det som skjedde i fjor blir litt mer glemt for hver kamp som går.

Vi skal ikke lenger tilbake enn til perioden før de fem nevnte kampene. Da hadde TIL en rekke på fire seriekamper uten tap. Tre strake seirer på hjemmebane.

Sist søndag mot LSK så vi igjen et TIL-lag som skal spille seg ut med ballen helt bak fra egen keeper. Tanken er at en rekke av pasninger skal gjøre at det blir ledige rom høyere i banen. Vi har sett når denne måten å spille på har fungert. Motstanderlaget kunne like gjerne stilt opp kjegler, i stedet for spillere på banen. Oppsiden er enorm.

Utfordringen med denne stilen er den høye risikoen. Én feilpasning, og det blir fort en stor sjanse for motstanderlaget. Å lykkes fordrer at spillerne gjør som de får beskjed om. At de tør ta marginene det innebærer å spille kula på medspiller med mann i rygg, noe som ofte var fraværende søndag.

I tillegg blir det langt fra alltid spilt direkte når det er muligheter til det. Slikt frustrerer mange av dem som har betalt for å kjøpe seg inn på Alfheim, og de som punget ut for å se laget sitt på skjermen.

Rune Robertsen  Foto: iTromsø

Den mye omtalte ambisiøse spillestilen er det som er lettest å kritisere når ting ikke fungerer. «Hvorfor spiller TIL ikke litt mer kynisk, i hvert fall til kampen har satt seg de første 10–15 minuttene», spurte en tidligere TIL-spiller meg i helga. Simo Valakaris dønn ærlige forklaring hvis noe ikke fungerer er alltid den samme. Han snakker om at laget er i en prosess. Pasningsspillet går for sakte. Spillerne er for utålmodige.

Dette er en trener som ikke tviler på sin egen overbevisning uansett hva resultatene tilsier.

Og spillerne liker det. Min kjennskap til det som rører seg internt i spillergruppa er at «Gutan» er veldig fornøyd med å ha en så klar forventning til hva de skal gjøre.

Alle visste hva som kom da Nils Arne Eggens Rosenborg gikk på banen gjennom 1990- og starten av 2000-tallet. Simo Valakari fremstår heller ikke særlig opptatt av å ha hemmeligheter.

Mot Glimt på Aspmyra tviler jeg på at hjemmelaget i særlig grad kommer til å legge opp spillet etter hva TIL driver med. Jeg var på plass der da TIL for drøye to måneder siden ble fullstendig overkjørt i generalprøven før eliteseriestarten. Da kjørte Glimt høyt press, og fikk betalt mot et usikkert TIL-forsvar. Det ligger i kortene at det samme presset kommer også denne gang.

Den finske treneren som i fjor høst snudde opp ned på TIL, har gjennom vinteren gjentatte ganger fortalt meg at han trenger et par overgangsvinduer til for å få stallen dit han ønsker seg.

Selv om TIL har gjort det svakt de siste ukene er det ingenting som tilsier at han ikke skal få den tiden han trenger.

En ting er uansett sikkert. De som roper etter store endringer i hvordan TIL spiller, roper forgjeves. Simo Valakari vil aldri fire på sin egen tankegang når det kommer til hvordan hans eget lag fremstår. Der andre trenere ville gjort tilpasninger, står finnen på sitt.

Derfor er konsekvensene av et «krav» av denne typen dramatisk. Det betyr at klubben må bytte trener.

Sånn sett kommer kampen mot erkerivalen på et både perfekt og kritisk tidspunkt. Seier her, og optimismen og den gode stemningen blant både spillere og supportere kommer av seg selv. Et tap vil forsterke presset på både Valakari og Gutan, i en sesong der nedrykksstrid skulle være et ikke-tema.

Spør bare Bård Flovik om forskjellen på å gå i Borgertoget etter en seier eller tap dagen før. Han opplevde begge deler de to årene han var hovedtrener.

Altaposten ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk og lovverk. Vi krever at du bruker ditt egentlige navn og oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger.

Rolf Edmund Lund, ansvarlig redaktør

meninger