Svensk dokumentar hevder astmamedisin kan ha effekt på musklene

Flere eksperter sier man ikke kan utelukke en positiv muskelvekst av astmamedisinene Olympiatoppen sender til OL.

Vibeke Backer, professor ved Københavns Universitet, blir intervjuet om astmamedisinbruken i SVTs dokumentar.  Foto: Uppdrag Granskning/SVT

idrettspolitikk

I en ny dopingdokumentar som sendes på SVT onsdag kveld, hevdes det at store mengder astmamedisin kan ha en effekt på muskelstyrke.

NRK har kartlagt antall astmamedisiner som Olympiatoppen sender til OL i Pyeongchang. Der kommer det frem at de sender 6000 doser med astmamedisin. Flere av disse medisinene inneholder stoffet den svenske dokumentaren hevder har påvirkning på musklene.

Virkning på muskulaturen?

Grunnen er denne: I flere typer astmamedisin er det såkalte beta-2-agonister. Disse beta-2-agonistene hevdes å ha en positiv påvirkning på muskulaturen når de blir tatt opp i magesekken.

I hestesporten er dette velkjente sammenhenger.

Både dyre- og menneskeforskning er blitt gjort på området, og enkelte studier, som denne, har altså vist at det kan være en liten anabol effekt eller effekt på muskelmassen når man får slike beta-2-agonister i magesekken.

Det er nettopp disse sammenhengene den svenske dokumentaren nå tar opp.

– Man har sett at når man gir høye doser over lengre tid, så får man mindre fett og mer muskler, sier Peter Kalling, dopingekspert for det internasjonale rytterforbundet, i dokumentaren.

I tillegg opplyses det i dokumentaren at hester får 14 dagers karantene etter å ha fått astmabehandling. Videre går dokumentaren langt i å antyde at denne effekten også kan finnes hos mennesker.

«Det går i hvert fall ikke an å utelukke det» sier flere eksperter i dokumentaren. Blant annet sier assisterende professor på Københavns universitet, Morten Hostrup, følgende:

– Man kan ikke si det med sikkerhet, men man kan heller ikke utelukke det, sier han, og viser til at disse beta-2-agonistene kan ha en effekt på muskelvekst.

I de 6000 dosene NRK har kartlagt, kommer det frem hva slags medisiner Olympiatoppen sender:

Listene inneholder 1800 doser Symbicort, 1200 doser Atrovent, 1200 doser Alvesco, 360 doser Ventoline og 1200 doser Airomir.

Vi får opplyst at dette er mer enn hva hele sykehus på østlandet kan ha tilgjengelig for sine pasienter.

Ifølge NRK har astmatikerne med seg egne medisiner. De nevnte medisinene er derfor ment for friske utøvere og støtteapparat, hevder statskanalen.

Ifølge felleskatalogen inneholder Ventoline og Airiomir virkestoffet salbutamol, mens Symbicort inneholder virkestoffet formoterol. Disse virkestoffene har beta-2-agonister i seg. Over halvparten av astmamedisinene inneholder med andre ord slike beta-2-agonister.

Mona Kjeldsberg er leder for Olympiatoppens helseteam i Pyoengchang.  Foto: Erik Johansen, NTB scanpix

– Nyere studier fra Danmark har vist at beta-2-agonisten salbutamol kan ha en viss effekt på muskelfunksjon, hvis man tar høye doser i tablettform. Disse dosene er skyhøyt over de man får i seg ved inhalasjon med inhalator eller forstøverapparat., sier lederen for den norske helseteamet i OL, Mona Kjeldsberg, til Aftenposten.

Hun understreker at disse medisinene ikke skal brukes som medisiner til friske utøvere, men at det er et reservelager for troppen.

– Vi medisinerer selvsagt ikke friske utøvere. Johaug-saken har understreket viktigheten av å ha med seg et beredskapslager av medisiner. Det gir oss og utøverne trygghet. Der andre nasjoner velger å benytte apoteket i leiren, velger vi å ta med fra Norge medisiner vi eventuelt kan kommer til å trenge, sier Kjeldsberg.

– Hadde ikke konkurransefordel

Da Martin Johnsrud Sundby ble tatt for brudd på dopingreglementet i 2016, var det nettopp etter å ha tatt astmamedisinen ventoline (med virkestoffet salbutamol). Dommen i CAS sier at dette ikke var bevisst juks, men den svenske dokumentaren hevder altså at man kan få en positiv muskelvekst.

Sundby selv benektet akkurat dette allerede på pressekonferansen da det ble kjent at han var utestengt for brudd på dopingreglementet.

– Denne dommen handler ikke om at jeg har fått en konkurransefordel, sa Sundby den gangen.

Martin Johnsrud Sundby (t.v.) testet løypene i Pyoengchang onsdag. Han bruker astmamedisiner og ble utestengt på grunn av feil bruk. Han har alltid hevdet at han har holdt seg innenfor reglene.  Foto: Martin Slottemo Lyngstad

– Har man behov for så mye medisin, skal man ligge under dynen og drikke te, fastslår Vibeke Backer, professor ved Københavns Universitet i dokumentaren.

Hun var også en av de internasjonale ekspertene for idrettens voldgiftsrett (CAS) da Sundby ble dømt til to måneders utestengelse i 2016.

Det var mye rabalder da Sundby fikk sin utestengelse i 2016. Det internasjonale antidopingbyrået (WADA) oppga at man kunne innta 1600 mikrogram av astmamedisinen Salbutamol. Sundby puttet ti ganger så mye i forstøverapparatet.

Langt over hva som er normalt å ta, ifølge dokumentaren. En av ekspertene sier at hun aldri noensinne har gitt så høye doser.

De norske legene og det norske skiforbundet, på sin side, viste til en studie som sa at kun 10 prosent av astmamedisinen man putter inn i et forstøverapparat, faktisk blir tatt opp i kroppen. Det var derfor han fikk ti ganger så mye, for å sørge for at dosen han fikk var høyest mulig, men fortsatt lovlig.

Problemet var at WADA mente det var mengden man puttet i forstøveren, ikke mengden som ble tatt opp i kroppen, som gjaldt. Altså hadde Sundby tatt ti ganger så mye astmamedisin som hva han kunne innta. Det var akkurat dette som gjorde at han ble utestengt for brudd på dopingreglementet.

Espen Graff er kommunikasjonssjef i Norges Skiforbund.  Foto: Erik Johansen, NTB scanpix

– Vitenskapen er ikke entydig

Vi har prøvd å få tak i Martin Johnsrud Sundby gjennom kommunikasjonssjef i Norges Skiforbund, Espen Graff. Han viser til at Sundby nå er i midt i OL-forberedelser og dermed ikke er tilgjengelig for pressen onsdag. Graff svarer følgende i en e-post til Aftenposten:

– Til SVT har vi henvist til den omfattende rapporten til det uavhengige granskningsutvalget. Utvalget gikk grundig gjennom medisineringen i norsk langrenn i fjor. Norges Skiforbund er glad for at man prøver å avsløre jukserne, men utfordringen så langt er at også uskyldige løpere og lag som egentlig fortjener ære for sine fantastiske prestasjoner nok en gang blir mistenkeliggjort. For øvrig viser vi til Det Internasjonale Skiforbundet (FIS) som har det overordnede ansvaret for dopingkontroller og oppfølging av disse.

Martin Johnsrud Sundbys advokat, Anne-Lise Rolland, sier følgende:

– Vi mener at Martin har ikke fått i seg mer enn han kunne få i seg på lovlig måte i henhold til WADAs regelverk. Det var utgangspunktet da vi la frem vår side av saken. Som vi også tidligere har uttalt, er ikke vitenskapen entydig når det gjelder virkning av beta 2 agonister på prestasjon hos idrettsutøvere. Vi må da forholde oss til hva WADA har godtatt av lovlige mengder. Jeg må igjen poengtere at CAS har understreket at Martins bruk av astmamedisin ikke var noe forsøk på juks og at han har en medisinsk tilstand som krever bruk av Salbutamol, og med en TUE (medisinsk fritak) kunne han ha konkurrert uten å bryte reglene. Om noen mener at lovlige mengder av astmamedisin er prestasjonsfremmende, er det en helt annen diskusjon som angår alle som bruker lovlige mengder av astmamedisiner.

PS: Programmet Uppdrag granskning sendes på SVT 1 onsdag klokken 20.00.

Altaposten ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk og lovverk. Vi krever at du bruker ditt egentlige navn og oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger.

Rolf Edmund Lund, ansvarlig redaktør

idrettspolitikk