Skrevet av Anna Kornilova
Resepsjonist-, reiseliv-, og kokkelærlinger fra forskjellige plasser i Finnmark dro til Italia for å lære og oppleve ulike italienske mattradisjoner.
På to dager fulle av aktiviteter, har gjengen vært gjennom seks ulike typer opplevelser. Gjennom alt fra trøffeljakt til osteworkshop har gruppen med entusiastiske lærlinger fått nye og unike opplevelser, ikke minst verdifull kunnskap.
Møter nye mennesker
Emma Karoline Østlyngen Andreassen (19) valgte å gå reiseliv i stedet for studiespesialisering.
– Studieforberedende høres så stressende ut og de tre årene på ungdomsskolen har jeg stresset hele tiden for å få gode karakterer. Det tok fra meg så mye av det sosiale på skolen, forklarer Emma.
Hun så på reiselivsstudiet som en mulighet til å møte nye mennesker, og jobbe med sin egen selvsikkerhet. Nå er hun første året lærling hos Trasti og Trine, der hun trives veldig godt. Der er Emma med på alt mulig fra restaurant og hotell, til butikk og hundekjøring.
Hedda fra Vardø er på sin side kokkelærling hos Varangerkokken på Vardø hotell. Hun sier at det var mat og restaurant som interesserte henne mest av vgs-studiene. Grunnen til at hun valgte restaurant- og matfag var for hun er glad i å lage mat og er oppvokst på kjøkkenet. Studiespesialisering var ikke noe for henne da hun ikke klarer den mengden teori, men heller ønsket mer praksis.
Nyter smakene
Hedda gledet seg mest til vinsmakingen, da hun bare har smakt vin på fest og ikke på den tradisjonelle måten i Italia. I Italia drikker man vin til maten, for å nyte smakene og ikke for å bli full. Det er også normalt for barn å drikke vin blandet ut med vann, akkurat som saft. Vintradisjonene i Norge og Italia er preget av store kontraster. Elevene fra Finnmark dro til Piemonte, som kalles Langhe, so, er spesielt kjent for å være fylt av vinmarker og lager de beste vinene.
Hedda ble dessverre syk og synes derfor at maten ikke var særlig god.
– Det var annerledes i forhold til hjemme, men det gikk greit, sier Hedda.
Hun sier også at italienere setter sine tradisjoner i stor fokus, og liker å lage enkel mat.
– I Norge lager vi kjøtt med poteter, saus og gjerne forskjellige kokte grønnsaker til. I Italia lager man mange retter med mindre porsjoner og spiser lenge, ofte opptil 2 timer eller mer. Rettene kan være f.eks. ravioli uten saus med parmesan, eller et lite lammekjøttstykke med en bit artisjokk. Grunnen til at italienere lager enkel mat er for i gamle dager hadde ikke kvinner så mange ingredienser. De lagde mat med de få ingrediensene de hadde, med hjelp av kreativiteten.
Fra drue til flaske
Vinene som vi smakte på blir produsert på en nydelig villa i Langhe. Noen av disse vinene som ble utdelt som smaksprøve, selges på vinmonopolet i Norge. Produsenten vi besøkte var Piazzo, og der fulgte vi drua fra den ble høsta og til den endte i flaske. Denne bedriften har 77 hektar med druer, og tapper 400.000 flasker i året med vin av god kvalitet. I vinkjelleren sto det en stor mengde stål og tretønner med vin som modnes. De største tretønnene rommer 5500L og lager over 7000 flasker med vin.
På vinsmakingen fikk vi prøve en hvitvin og tre forskjellige rødviner. Vi fikk prøve viner med forskjellige særegne druer, som er spesielt for Langhe-området. Barolo var en av dem, som er veldig særegnet og som mange kjenner til hjemme i Norge.
For å passe på at man ikke blir beruset, heller man ut resten av vinen i en mugge som er på bordet, og deretter skyller glasset med vann slik at det er klart for neste prøve. Etter vinsmakingen ble noen tilbydd en shot med grappa, som er en type brennevin. «Den var god og en del annerledes enn i Norge, synes jeg. Jeg samler på grappa, og har rundt 5-8 flasker med forskjellige typer hjemme», sier Ingrid Lohn (22 år). Etter å ha smakt på så nydelig vin, var det vanskelig å dra uten å kjøpe noe, så flere elever kjøpte noen flasker vin og grappa.
Forskjellige honninger
Langs plomme-, pære- og hasselnøttrær spaserer gjengen fra Finnmark. Klassen ble møtt av en hyggelig vert som serverte en rekke prøver på deres produkter. Blant dem var fem forskjellige typer honning, fire forskjellige oster, brød og syltetøy.
Vi ble meget imponert over hvor mange typer honning som faktisk lages i Italia, i motsetning til Norge da man nesten bare får kjøpt akasiehonning i butikken. Gruppa ble enige om at «tusen blomster»-honningene var best. Mesteparten av klassen kjøpte med seg flere glass med de typer av tusen-blomster honningen, den vanlige og den som biene har laget på 1250moh.
Før vi fikk prøve de forskjellige typer honning, møtte vi opp i deres fabrikk og fikk en guide om hvordan honningen lages fra start til slutt. Verten tilbydde oss honning rett fra bikuben, som vi selv skrapte ut. Vi fikk også se en del av bikuben i glass med alle biene og selveste dronning-bien.
Ut på trøffeljakt
Inn i den grønne skogen blir vi møtt av en jente med en vorsteh-valp. Denne hunden er nemlig trent for å finne trøfler, sekundet fra den ble født til den fyller tre år.
Jenta slipper løs hunden og den raser forbi i fart, til den plutselig stopper. Der under treet graver den og kaster all jorda bak på Michael. Jenta sier til hunden «Piano», som vi kan kjenne igjen i det norske uttrykket «Ta det piano», som betyr å ta det rolig. Dette sier hun for at hunden ikke skal greve for mye og ødelegge trøflen.
De svarte trøflene er verdt 500 euro/prkg, mens en hvit trøffel er verdt 3000-4000 euro/prkg. Når det er såpass høy pris på varene, blir det også stor konkurranse blant trøffeljakterne. Akkurat som med fiskeri i Norge når du har vært på havet og fått mye fisk. Da sier du ikke ifra om hvor du har vært å fisket.
Etter en halvtime på trøffeljakt fant vi til slutt fire svarte trøfler. Safi Abbas fikk muligheten til å grave opp en trøffel.
– Det var veldig god følelse å hjelpe til. Vi forventet heller ikke at vi skulle spise trøflene etterpå. Noen av oss likte ikke maten, men alle gikk uansett ut av døra med mett mage», sier Safi.
Han legger også til at han var forundret over at italienere spiser så mange retter på en gang, i tillegg til ost og vin.
Hjemme hos jenta fikk vi servert en seks retters lunsj med dessert og vin, der vi fikk smake på trøflene i matretter. Trøflene hadde en spesiell smak, som er vanskelig å beskrive.
Spekeskinke i 61 år
På First Fillet i Piemonte ble vi møtt av en hyggelig mann en stor hvit bart. Han har nemlig jobbet med spekeskinke i over 61 år. Mannen bruker «tender-loin» fra grisen, og begynner spekeskinke-prosessen ved å salte kjøttet og massere hvert kjøttstykke. Dette gjør han for å virkelig få inn saltet og få den gode smaken fram. Kjøttet oppbevares på kjøla i noen dager før det påføres lag med urter over. Til slutt lagres den i 10-15 dager på kjøla, før skinka er klar.
Etter at vi fikk gjennomgått prosessen hvordan man lager spekeskinke, var det tid for smaksprøvene. Det var et stort bord fylt med forskjellige typer håndlagde spekeskinker, blant annet salami, filet, skinke med trøffel.
Til skinka var det nydelig geit-toma-ost, brød, tomat- og fruktsalat, og ikke minst vin.
Michael ble overrasket over at han likte toma-osten, for han er kresen på ost. Den eneste osten han liker er Jarlsberg, men denne milde toma-osten falt han godt i smak. Som en avslutning på denne opplevelsen kappet mannen opp en musserende vinflaske med en sabel. Vi skålte alle på italiensk, «chin-chin», og gikk fra First Fillet med et stort glis og full mage.
Oste-workshop
I Borgomale (450 moh) dro vi til en familie som har sine egne sauer og lager sine egne oster. Sønnen Tomazzo forklarte prosessen ved å lage osten. Deretter tok han med lærlingene inn til sauene, som var mer bråkete enn i Norge.
Denne familien lager mye ferskost, og den er spiseklar kun to dager modning. Jo lengre osten stå, jo mer konsentrert og intens blir den. Familien har selv en glass-bevart ost med en alder på 15 år.
– Prosessen med å lage ost starter med å melke sau, man tilsetter kultur i melka, og lar det stå i mellom 7-12 timer. Deretter tar man massen i en form med hull og presser det. For å forstette osteprosessen må man vende osten tre ganger om dagen slik at den skal være like mye modnet på alle sider, i tillegg tilsette salt. Ferskosten er spiseklar etter to dager, men jo lengre den står jo mer konsentrert og intens er den. Den har en modningstid inntil 15 dager i modningsskap, deretter kan man oppbevare den så lenge som man vil i kulde. Familien har en glass-oppbevart ost med en alder på 15 år, ble det forklart.
Sauene blir ikke fôret kraftfôr siden de vil holde det så naturlig som mulig. Med kraftfôr vil sauene produsere mer melk og derfor bli dårligere i kvalitet, i følge sønnen.
Vi fikk prøve en rekke forskjellige toma-oster. Den samme osten med forskjellige modningstider, som var unikt. Osten med modningstid på ett år hadde en eksplosiv, intens smak i munnen.
Reiselederne fra Opplæringskontoret hadde tatt med brunost til faren og sønnen til å prøve. Faren sier at han har prøvd utallelige mange oster rundt i verden, men aldri prøvd en slik smak som brunost. De var veldig glade for gaven, og skulle vise det til bestemoren.
Skaper et fellesskap
Fernanda begynte ved å vise oss en gård som produserer ferske frukt og grønnsaker. På denne gården møtes folk med rusproblemer. Her skaper de et felleskap sammen ved å dyrke frukt og grønnsaker, og ta vare på gården. Her handler hun selv ferske grønnsaker, mens hun støtter en god sak.
Hos Fernanda fikk man lært å lage tradisjonell italiensk mat. Denne gangen var det vår tur å lage et felleskap og ha et godt samarbeid for å lage de nydelige rettene. Vi begynte først med å lage «bunet», som er en sjokolade og amarettidessert. Deretter gikk vi over til hasselnøtt kjeks med sjokolade. Som en forrett lagde vi «Capunet» som er zucchiniblomst med oksekjøttdeig inn i. Denne retten ble raskt en favoritt av alle rettene vi har prøvd i Italia, hos mange av gruppa.
Det mest klassiske italienske var to retter pasta. Vi lagde pasta fra bunnen av med instruks fra Fernanda. Etter vi rullet ut pastaen med pastamaskinen, brukte vi den først til ravioli. Restene av pastadeigen brukte vi på tajaran, som er en tynn og flat type spaghetti. Fernanda kokte også opp et kjøttstykke av okse i rødvin, som ble så mørt at kjøttet datt fra hverandre. Med vin spiste vi og spiste, til magene ble så store at vi ikke kunne gå mer. Du får ikke gå hjem med mindre du spiser opp alt hos en italiener. Det var veldig gøy å oppleve et slikt samarbeid med alle involvert, ikke minst deling av kunnskap.
Lærerike dager
De fire dagene føltes ut som minst en uke med minnerike og smaksfulle opplevelser. Turen ble også til for å vise hvor artig og lærerikt det er å gå yrkesfag. Det er ikke alltid løsningen for alle å gå studiespesialisering, og slik er det viktig å vise fremtidige videregåendeelever at det er lov og kult å gå yrkesfag.
Med et fagbrev kan man komme langt i livet, og det blir ofte ikke satt nok pris på.
Gode opplevelser
Michael Tauselv oppsummerte:
– Jeg har lært om bier, forskjellige typer mat, jeg fant ut at jeg likte hvitvin. Det var spesielt artig å gå i skogen på trøffeljakt, mener han.
Emma Kaorline hadde også med seg gode opplevelser.
– Synes det var artig å dra på sauegården der dem lagde oster, for det var artig å se dyr, mens fernanda hadde den beste maten, mente hun.