Det vises til Rødts innlegg om folkehelsearbeidet i Alta kommune. Fra administrasjonen er vi meget fornøyd med at politikere både engasjerer seg, omtaler og gir klare meninger i kommunal innstas om angår folkehelse i Alta – det synes vi er strålende. Som overskriften deres peker på – folkehelsearbeidet er komplekst – hvor mye henger sammen med hverandre.

Vi finner det riktig å presisere enkelte utsagn og forklare litt om innholdet fra administrasjonen sin side. Kort om oversiktsarbeidet – som alle kommuner er pålagt å gjennomføre. Hvert fjerde år, like før nytt kommunevalg – oppdaterer vi vår samlede kunnskap på alle «folkehelsemålere» - også kalt indikatorer. Vi følger opp ca 100 slike indikatorer som ser nærmere på befolkningens oppvekst og levekår (bolig, arbeidsliv, utdanning, m.v.) miljøfaktorer (sosialt miljø, kriminalitet, luftkvalitet, m.v.) skader og ulykker (trafikkulykker, brannulykker, personskader, m.v.) helserelatert atferd (fysisk aktivitet, bruk av tobakk, alkohol, kosthold, m.v.) og helsetilstanden (psykisk og fysisk helse, hva vi dør av, m.v.). Hvert fjerde år lager den tverrfaglige folkehelsegruppa i kommunen en oversikt som omfatter alt dette, kalt «Grunnlagsdokument».

De indikatorene hvor Alta gjør det «dårligst» eller blir vurdert som svært viktig blir plukket ut som fokusområder de neste 4 årene, altså så lenge det nye kommunestyret skal virke til neste kommunevalg. I nåværende periode er det 5 temaområder som er tatt med:

Psykisk helse

Oppvekst og levekår

Inaktivitet

Barnefattigdom

Vold og overgrep

5 områder anses som ambisiøst nok, hvor 12 indikatorer er involvert av totalt ca 30 mulige. Fokusområdene beskrives i dokumentet «Målsetting og strategier for folkehelse i Alta». Dokumentet inneholder mål og strategier for å imøtekomme folkehelseutfordringene.

Folkehelseloven sier at alle kommuner skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Folkehelsegruppa peker ikke ut tiltakene, disse må velges ut hos den enkelte. I kommunen vil det si hver virksomhet, evt område. Utover kommuneorganisasjonen innebærer det også andre bedrifter, frivillige lag og foreninger og den enkeltes private familie.

For eksempel kan strategidokumentet definere at «skolene skal innføre minst en times fysisk aktivitet daglig». Så er det opp til tjenesteområdet Oppvekst og Kultur og rektorene hvordan dette i detalj skal innføres på hver skole. De kan velge å la undervisningstimer kombineres med fysisk aktivitet (mattestafett) mens andre kan velge å innføre belønningskampanjer for de som sykler og går til og fra skolen.

En oversikt over de tiltak tjenesteområdene gjennomfører for å nå målsettingene i folkehelsestrategiene er samlet sammen av en tverrfaglig folkehelsegruppe som rapporterer om utviklingen og om tiltakene virker.

Hvert år i kommunestyreperioden rapporterer folkehelsegruppa en årlig status til administrativ og politisk ledelse i kommunen. Det var et slikt «Årlig status» som ble behandlet i forrige kommunestyremøte. Den viser kort fortalt utviklingen innenfor hvert utfordringsområde, om det er økende eller synkende tendenser. Vi har også redegjort nærmere om hvorfor hvert fokusområde er med i den årlige statusoversikten samt en kort vurdering av hvorfor vi tror det kan ha blitt slik og evt følger av dette. Det mangler med andre ord ikke på tiltak, slik Rødt etterspør, men vi er enig i at det kan spørres om alle fungerer etter hensikten.

Alta kommune sitter ikke i ro i folkehelsebåten, vi jobber med disse tingene daglig. Men det er ikke sikkert det kalles folkehelsetiltak der det utføres. Innenfor både psykisk helse og oppvekst kan det være «tidlig innsats», arbeidstreningstiltak, overganger barnehager/ skole, kurs i selvmordsintervensjon, og så videre. Disse tiltakene står ikke listet opp i «Årlig status» da det blir et for omfattende dokument og lite leservennlig. Men vi har alt samlet for den som ønsker å lese mer, for eksempel via kommunens hjemmeside under folkehelse.

Strategier og tiltak er altså ikke forsvunnet fra kommunale dokumenter, vi finner det bare ikke hensiktsmessig å gjenta dem i alle sammen. De vurderingene som er gjort kommer i tillegg til de tiltakene som er besluttet gjennomført i hvert kommunalområde.

De siste to årene har pandemisituasjonen laget litt ekstra utfordringer for mange og det er nærliggende å anta at denne også har virket inn på våre folkehelseutfordringer. Vi tror at begrensinger for hvor mange man kan omgås og at organiserte aktiviteter har fått strenge restriksjoner i sitt virke kan ha medført til at flere ble mer ensomme og fikk en «mangel på sosial kontakt». Nå har det blitt mer normale tilstander og vi ønsker å se nærmere på neste års tall før vi eventuelt må justere folkehelsekursen.

Folkehelse, altså hvordan vi har det, angår oss alle. Det handler om oss, familien, venner, naboer, kollegaer, osv, og er svært viktig for samfunnsutviklingen i Alta. Både politikere og innbygger ei Alta er derfor velkomne til å ta kontakt med Avdeling for Samfunnsutvikling, evt boligkontoret eller folkehelsekoordinatoren, for å få besvart spørsmål om folkehelsetema.

Gjermund Abrahamsen Wik

Folkehelsekoordinator

Alta kommune