Etterlyser samarbeid

Ønsker å se BUL- og Alta IF-spillere på samme lag.

HÅPEFULL: Anita Håkegård Pedersen har tjenestegjort både for Alta IF og BUL. Hun håper klubbene kan begrave stridsøksa og samarbeide.Foto: Karl Eirik Steffensen

sport

Debatten om et manglende samarbeid har blusset opp igjen etter at BULs gutter 18-årslag var én fattig scoring fra å kvalifisere seg til den nasjonale Lerøyserien. På jentesiden klarte man å bli enige i Alta IF og BUL, men ingen spillere fra naboklubben var med på flyet da G18-laget reiste sørover. Representanter fra begge klubber har sagt sitt i sosiale medier de siste dagene, uten at det på noen måte har løftet debatten.

Kritiserer ikke BUL-guttene

Varaordfører og mangeårig håndballtrener, Anita Håkegård Pedersen, er imponert over det BUL-guttene presterte i kvaliken og synes det er synd at de røk ut med minst mulig margin. Hun understreker at for henne handler ikke denne debatten om det nevnte BUL-laget, men om hvordan man kan lykkes med et samarbeid på tvers av klubbgrensene ved neste korsvei.

– Prestasjonene deres var fantastiske, og de fortjener all mulig skryt for det som ble vist i kvaliken. Det er umulig å si om BUL hadde fått den ene scoringen de trengte hvis Alta IF hadde bidratt med spillere. Det får vi aldri svar på. Jeg er mer opptatt av å se fremover, og jeg mener at et samarbeid mellom klubbene er veien å gå for å optimalisere sjansene for at vi lykkes neste gang. Vi kommer ingen vei hver for oss, sier Håkegård Pedersen.

– Må avslutte krigen

Hun synes det er synd at klubbene skyter på hverandre i sosiale medier i stedet for å fokusere på gode løsninger.

– Vi må få avsluttet denne krigen som aldri ser ut til å ta slutt. Det hjelper ikke å hoppe rett i skyttergravene og fyre løs fra hver sin kant. Vi må snakke sammen, bli enige om felles målsettinger og komme fram til løsninger som kommer spillerne til gode. Jeg tror vi kunne hevdet oss i nasjonalt seriespill hvis vi hadde samlet de beste på ett lag. Sjansene ville i hvert fall vært større, sier hun.

– Det er mange som faller fra i 16-årsalderen, spesielt blant guttene. Da er det viktig at vi klarer å forene krefter for å gi spillerne et best mulig kamptilbud. Med god matching i Bringserien og Lørøyserien vil det også være større sjanser for at vi lykkes på seniornivå, avslutter hun.

Gir ikke opp

Mona Kvivesen i Alta IF mener klubbene skylder håndballspillerne et skikkelig samarbeid.

– Hvem som er skyld i at vi ikke fikk til et samarbeid på guttesiden har sikkert forskjellig forklaringer etter hvem du spør. Så jeg vil ikke være med på å dele skyld, men vil si at vi prøvde uten at vi klarte å bli enige, sier styrelederen.

Hun forteller at Alta IF har et årsmøtevedtak på at de skal søke samarbeid med naboklubbene, og sier de aldri vil gi opp håpet.

– Vi har så mange store talenter i altahåndballen at vi skylder spillerne et godt samarbeid. Samtlige klubber skal bestå, men det har vist seg at det er vanskelig å gi det beste tilbudet uten et tett samarbeid. Det gjelder både for bredden og for de beste og mest treningsvillige spillerne, sier hun og legger til:

– Lerøyserien er kanskje et ferskt og godt eksempel. Jeg tror vi kunne hatt et guttelag med der om vi samlet de beste spillerne i Alta. Flere 17-18-åringer ville da fått et tilbud om å spille mot de beste i landet. Målet må være at spillere ikke behøver å reise fra Alta for å bli god og for å få spille mot de beste på eget aldersnivå.

– Alle får tilbud

På jentesiden var flere Alta IF-spillere med BUL sørover, uten at det resulterte i at de klarte kvalifiseringen. Men samme samarbeid mislyktes man med på guttesiden, der BUL alene var veldig nær å lykkes.

– Har man flere spillere tilgjengelig på guttesiden og kan frykt for at flere av klubbenes egne spillere ikke får spilletid være årsaken til at man ikke ble enige?

– Jeg vil som sagt ikke fordele skyld eller spekulere i hva som gikk galt, men til spørsmålet vil jeg svare generelt; Dersom man ønsker å kvalifisere seg til Lerøyserien, så bør det være for å gi de beste og ivrigste spillerne et tilbud som kan heve dem ytterligere. Man sender heller ikke en skiløper til NM om han trener én gang i uka. Bredden tar vi vare på gjennom egne klubblag på forskjellige nivå, noe vi også gjør nå som ingen av klubbene har lag i landsdekkende seriespill. Så når man ikke lykkes alene vil det ikke vært noen forskjell, sier hun før hun avslutter:

– Alta er faktisk den største håndballkommunen i Nord-Norge, større enn både Bodø og Tromsø når det gjelder antall spillere. Det bør vi klare å få mer ut av selv om det er mye klubbfølelse ute og går. Når vi har lag på nasjonalt nivå på både 16-, 18- og seniornivå så kan vi si at Alta-håndballen har lyktes og gir et godt nok tilbud. Hver for oss har vi ikke spillere nok til å hevde oss mot de beste lagene sørpå.

A-sporten har ikke lyktes å få kommentar fra verken styreleder i BUL håndball, Siv Camilla Holten, nestleder Lisa Marie Røst Gudmestad eller sportslig leder Lotte H. Bellika.