De fire unge altaværingene imponerte både seg selv og motstanderne da de deltok i NM for ungdomslag i Sandnes for en uke siden. De kapret åtte poeng – samme poengsum som laget på bronseplass klarte. De manglet imidlertid litt på poengscoren innbyrdes slik at de endte på sjetteplass totalt. Alta-gjengen var likevel foran mange lag som hadde høyere snittrating enn dem selv, så norgesmesterskapet var en stor suksess for kvartetten fra Nordlysbyen.
God opplevelse
Onsdag denne uka møttes Øyvind Simonsen, Sofie Kristine Ratama, Ailo Bang Skarvik og Henrik Karlsen på nytt - da i «sjakklokalene» på Thon Hotel i Alta sentrum. Hver onsdag samles barnegruppa i Alta sjakklubb for å spille og trene med likesinnede. De fire NM-deltakerne tok seg tid til en prat med A-sporten før økta startet, og det ble en svært munter samtale. Humøret var på topp etter den flotte innsatsen i norgesmesterskapet.
– Det var veldig artig å sjekke nettsidene til arrangøren etterpå og se at vi var helt der oppe med de aller beste lagene. Vi hadde vel ikke trodd at vi var gode nok til å matche de beste. Men det klarte vi, og slike øyeblikk er viktig å ta vare på. Dette er ikke noe som skjer hver dag, smiler Øyvind, Sofie, Ailo og Henrik, som altså var svært nære NM-medaljer i klassen for sjakkspillerne under 13 år.
– Noen av de vi møtte var kjempegode, men stort sett var ikke forskjellene all verden. Det føltes bra å kunne spille jevnt med utøvere som kom til turneringen med mye høyere rating enn det vi selv hadde. Man får selvtillit av sånt, fastslår den humørfylte Alta-kvartetten.
Startet tidlig
Sjakk har blitt en viktig del av de unge livene deres. For noen startet det for lenge siden, mens andre kun har spilt et par år.
– Jeg var tre år gammel da jeg på fisketur sammen med familien fikk lyst til å prøve sjakk for første gang. Det var veldig morsomt, selv om jeg naturlig nok ikke var spesielt flink. Men etter hvert lærte jeg mer og mer, og begynte vel å slå pappa fra syvårsalderen. Etter det har både jeg og pappa blitt mer aktive sjakkspillere, forteller 10-åringen Ailo Bang Skarvik, er yngst av de fire nye sjakkyndlingene i Nordlysbyen.
– Jeg begynte å spille med pappa i fireårsalderen. Det fikk meg interessert, og siden har jeg bare spilt mer og mer, sier Sofie Kristine Ratama.
– Det var litt av det samme med meg, bare at jeg startet når jeg var omtrent fem år gammel, sier Øyvind Simonsen.
– Stefaren tok meg med på barnesjakken for at jeg skulle prøve det ut og se om det var noe for meg. Det er ikke mer enn et par år siden. Jeg synes det var kjempeartig og har spilt jevnt og trutt siden, forteller Henrik Karlsen.
Lærer av de beste
Internett har gjort det enklere å utvikle seg som spiller.
– Det er klart at vi spiller en del på nett. Man lærer mye av det. Men det artigste er selvsagt å møte andre ansikt til ansikt, fastslår de.
Å spille sjakk med venner er ikke særlig aktuelt.
– Nei, det blir for enkelt. I sjakk blir man fort veldig mye bedre når man trener litt, så det er ingen utfordring å spille mot kompiser, ler sjakkentusiastene.
Ingen av de visste at Alta har noen av Norges absolutt beste sjakkspillere i sine rekker før de startet på barnesjakken for noen år siden. André Nielsen og søstrene Ingrid og Maria Greibrokk har ved flere anledninger gjort det skarpt i både nasjonale og internasjonale konkurranser. Også Erlend Mikalsen har sterke resultater å vise til.
– Vi visste det ikke da, men det er veldig kult at vi har så dyktige spillere i klubben. Det har gitt oss mye i ettertid, sier Ailo og Sofie. Førstnevnte har i senere år hatt Mikalsen som privatlærer noen ganger, mens Maria Greibrokk har hjulpet Sofie ved flere anledninger.
Ga mersmak
Øyvind, Sofie, Ailo og Henrik kan fortelle om noen kjempeflotte dager i Sandnes, og de har alle lyst til å delta på flere slike turneringer. Norgesmesterskapet ga utvilsomt mersmak.
– Vi var blant annet innom Vitenfabrikken på Jærmuseet. Og McDonalds, naturligvis. Det var mye moro å finne på i Sandnes, så vi hadde det kjempetrivelig. Men det artigste var selvfølgelig å spille sjakk. Hver kamp varte cirka 90 minutter, og vi spilte mange kamper, sier kvartetten.
– Hva sitter dere igjen med etter turneringen?
– Høyere rating, kommer det umiddelbart fra Ailo.
– En skadet tånegl, flirer Øyvind.
– Mitt største øyeblikk var å spille remis mot en deltaker som hadde over 200 mer i rating enn meg selv. Det var moro, fastslår Sofie.
– Jeg er mest fornøyd med laginnsatsen, og at vi klarte å holde såpass mange gode lag bak oss på resultatlista. NM som helthet var en flott opplevelse, smiler Henrik, som kjapt får bekreftende nikk fra de tre andre.