Til tross for ganske beskjeden aktivitet de siste årene har Alta IBK opparbeidet seg en gjeld på rundt 60.000 kroner. Summen stiger til nærmere 90.000 kroner etter at påmeldingsavgiften for to lag i seriespill er tatt med i regnestykket. Dette er en avgift klubben er nødt til å betale for å kunne opprettholde aktivitet i klubben, og på den måten fortsatt ha medlemmer som kan bidra til nedbetaling av gammel skyld.

– Det er en veldig vanskelig situasjon å være i. Det koster oss 28.000 kroner å ha to lag i seriespill, og det er penger som kommer på toppen av de 60.000 kronene vi allerede skylder. Men vi er nødt til å prioritere påmeldingsavgiften først. Uten lag i seriespill forsvinner de resterende medlemmene, og da har vi i hvert fall ingen mulighet til å gjøre opp for oss. Hvis det skjer er konkurs og nedleggelse av klubben eneste utvei. Det er det absolutt siste vi ønsker, kommenterer Rune Østlyngen, som etter noen år ute av gamet er tilbake som leder i klubben.

I et brev til kommunen har innebandyklubben bedt om å få slettet det de skylder i treningsavgift i BUL-hallen de siste 18 månedene. Det er snakk om nærmere 18.000 kroner.

– Vi har vært i dialog med kommunen, og sendt en skriftlig forespørsel om sanering av gjelden. Saken vil trolig bli behandlet i formannskapet 16. august, forteller Østlyngen.

Alta IBK har også gjeld på 15.000 kroner til Thon Hotels og 12.000 kroner til Norges bandyforbund. De skylder også noen mindre beløp her og der.

– Jeg visste ikke at det sto så ille til da jeg tok på meg ledervervet igjen. Nå som vi har fått full oversikt over økonomien er det ingen vei tilbake. Vi er nødt til å gjøre alt som står i vår makt for å betale tilbake det vi skylder. For tre år siden var det 110 aktive medlemmer i klubben, mens vi nå er nede i 25 medlemmer. Det gjør ikke oppgaven lettere, fastslår han.

Han vil likevel ikke svartmale situasjonen fullstendig.

– Ja, det er vanskelig - men slett ikke uoverkommelig. Får vi alle til å bidra er det fullt mulig å redde klubben. Men vi er som sagt avhengig av at alle tar et tak, ikke bare vi som sitter i styret. Og vi er nødt til å komme i gang umiddelbart, avslutter Østlyngen.