Mange operatører på ismaskiner rundt om på verdens skøytebaner har helt sikkert drømt om suksessen Bart Veldkamp opplevde fra tidlig på 90-tallet. Nå kan 49-åringen, som var Johan Olav Koss sin overmann på 10.000-meteren under OL i Albertville i 1992, fortelle at han som ung skøyteløper var svært nysgjerrig på maskinene som sørget for god is.

Hollenderen rakk å bli 49 år og ta del i jobben i Bossekop UL før drømmen om å kjøre en isprepareringsmaskin ble oppfylt.

«Har sett på dette i over 40 år. Endelig! Lærer av den lokale ice master Ole hvordan kjøre en Zamboni».

Fritt oversatt fra meldingen Bart Veldkamp la ut på Twitter tidligere denne uka.

– Bart Veldkamp, ice master assistant, hilser han med et smil når Altaposten som avtalt ankommer skøytebanen i Bossekop.

Etter et par dager med opplæring er han endelig klarert for å kjøre prepareringsmaskinen alene.

– You know; boys and toys, sier han med et smil i det han starter maskinen han har fylt den med vann inne i den nye garasjen.

Men i det han skal ta «leketøyet» i bruk svarer værgudene med tett snevær og Veldkamp må avlyse jobben med prepareringen. Men en æresrunde for fotografen tar han gjerne.

Mye i Alta

Med kjæreste i Alta er han blitt et vanlig syn i bybildet i Nordlysbyen det siste året. Til A-sporten forteller han om en annen drøm som er i ferd med å gå i oppfyllelse.

MÅTTE AVBRYTE: Værgudene leverte nedbør og Bart Veldkamp fikk ikke ferdigstilt banen. Men straks det slutter å snø vil han være tilbake på prepareringsmaskinen og sørge for gode isforhold i Bossekop. Foto: Magne Ek

– Jeg jobber med en sukkerfri energibar i Holland som jeg håper vil være i salg i september. Omtrent halvparten av tiden tilbringer jeg i Alta, siden jeg har kjæreste her, men jeg har med meg datamaskinen og jobber derfor også mens jeg er her, sier han og legger til at han håper Barts Bar også blir å finne i butikkene i Norge med tiden.

– Jeg står for det meste av jobben selv og er nå i ferd med å få på plass maskinene som skal stå for produksjonen og jeg er på oppløpssiden i forhold til finansieringen.

Mesterens assistent

I tillegg til å ha vunnet både OL-gull, to OL-bronse samt flere VM-medaljer er Veldkamp også europamester fra 1991. Opplæring på prepareringsmaskinen har han fått av en annen mester. Nemlig Ole Johnny Johnsen, nordnorsk mester på skøyter i 1979.

– Jepp, nordnorsk mester i 1979. På det jeg mener het Malmbanen i Narvik, sier han med et smil.

Av disse to er ikke Veldkamp i tvil om at Johnsen er mesternes mester - hvert fall når det gjelder «ice making».

– Ole er «the ice master», jeg er hans assistent, repeterer hollenderen og legger til:

– BUL har fem-seks fantastiske frivillige som jobber hardt for at det skal være is på banen hver vinter. Jeg har sagt at jeg gjerne vil hjelpe dem når jeg er i Alta, og nå får jeg til og med gjøre noe som er skikkelig artig.

Viktig bidrag

Johnsen er godt fornøyd med at OL-mesteren vil bidra.

MESTERENS MESTER: Ole Johnny Johnsen har tatt seg av opplæringen av Bart Veldkamp. I går sørget førstnevnte for brøytingen med traktor, mens hollenderen kjørte ismaskin. Foto: Magne Ek

– Han skal ha mye av æra for at vi har fått en ismaskin til Alta. Og selvfølgelig er det motiverende både for oss som jobber dugnad og for ungene som bruker banen at vi har en OL-mester i klubben, sier han.

Med god hjelp fra Veldkamp arrangerte BUL i februar 2015 en veteranlandskamp hvor blant andre storheter som Ard Scenk, Jan Bols, Yep Kramer, Ben van der Burg, Mark Tuitert, Kjell Storelid, Jarle Pedersen, Asle T. Johansen og Ådne Søndrål stilte til start. Arrangementet skapte interesse hos media i Veldkamps hjemland og i etterkant av dette  kom en leverandør på banen med et tilbud om å låne klubben en ismaskin gratis i tre år.

– Jeg tror det er helt unik at et selskap gjør noe slikt, sier Veldkamp.

Johnsen sier maskinen er til stor hjelp.

– Det blir noe helt annet enn en traktor med vanntank som vi brukte før vi fikk den nye maskinen. Og ikke minst blir isen mye bedre, sier Johnsen som bruker mye tid på skøytebanen.

– Jeg tror ikke jeg lyver om jeg sier to timer i snitt per dag siden vi startet med vanning i høst. Det er som regel rett fra jobb og til skøytebanen hver dag, sier han.

– Imponerende innsats, svarer Veldkamp.

Stor aktivitet

Det er mange år siden skøytesporten var stor i Alta, men selv om det er mangel på konkurranseløpere brukes banen til både organisert- og uorganisert aktivitet.

– Det var stort å se 200 unger på isen sist tirsdag, sier Veldkamp som var til stede da BULs barneidrett inntok banen.

– Om noen av dem satser skøyter og med årene viser talent; tar du trenerjobben?

–  Hehe... Jeg trives som en av flere frivillige i BUL  og som Oles assistent. Men hvis det er ønskelig at jeg skal hjelpe andre trenere så vil jeg selvfølgelig gjøre det når jeg har mulighet.

– Tror du det er mulig at man med utganspunkt i Alta kan bli skøyteløper på høyt nasjonalt eller internasjonalt nivå?

– Når man kun har tilgang til is noen få måneder i året så er det vanskeligere, men kombinerer man det med rulleskøyter resten av året så er det mulig. Italia tok OL-gull i 2006 (Enrico Fabris 1500-meter) til tross for at de har få løpere og få baner, så det er mulig å bli god til tross for at forholdene ikke er de beste.