Etter å ha lekt seg til seriegull i 2. divisjon avdeling 9 i en årrekke, skal Alta IFs håndballherrer forsøke seg i allnorsk 2. divisjon. Endringen i seriesystemet er en kjærkommen gave for både spillere og publikum. Det er alltid artig å vinne kamper, men det er ikke like gjevt når nivået på motstanderlagene suger.

Denne sesongen skal Alta IF, Harstad og Bodø 2, som var de tre beste lagene i den nordnorske avdelinga i fjor, måle krefter med lag som Herulf Moss, Kragerø, Urædd og Vestli. Det klinger bedre enn nitriste oppgjør mot Tromsøstudentene og Gravdal. Dette er en etterlengtet mulighet for Alta IF å vise at de faktisk hører hjemme på et høyere nivå, og ikke bare snakke om det.

I denne klubben er det nemlig lenge siden ambisjonene til trenerteam og spillere har vært på bølgelengde. Tidligere Alta IF-trener Ken Ingebrigtsen gikk år etter år ut med svært ambisiøse målsettinger, men det var bare ett problem. Spillergruppa som helhet var aldri i nærheten av å være villig til å legge ned det arbeidet som krevdes for å nå disse målene.

Og det er egentlig ikke vanskelig å forstå at det ble slik. Når man år etter år feide gjennom 2. divisjon uten motstand var ikke spillerne godt nok forberedt på det som ventet i 1.-divisjonskvalifiseringen, og etter hvert så det ut som mange ga opp. Det finnes selvfølgelig hederlige unntak i spillergruppa, for det er enkelte som har jobbet knallhardt over tid for å være klar for spill på et høyere nivå. Men dessverre ikke mange nok.

Unnskyldninger har det vært plenty av. Ken Ingebrigtsen var flink til det. Omgivelsene og ikke minst de lokale sportsjournalistene har fått mye av skylden for at man ikke har klart å etablere et 1.-divisjonslag i Nordlysbyen, og det må han få lov til å mene. Sannheten er at Alta IF ikke har klart å skape et attraktivt nok produkt etter storhetsperioden på 90-tallet.

Det har kommet opp noen spennende spillere, men uten økonomiske muskler og en tydelig fremtidsvisjon har talentene søkt lykken andre steder. De siste årene har til og med flere av de mest lovende spillerne tatt overgang til naboklubben BUL. Ideelt sett skulle man å klart å samle alle de beste spillerne i samme klubb, men det har man altså ikke lyktes med. Den fiaskoen må Alta IF selv ta ansvar for.

Jeg tror det er på høy tid at man legger bak seg «de gode, gamle dagene». Dropp snakket om det legendariske «Aulasuset» og grip den muligheten som åpenbarer seg i form av spill i allnorsk 2. divisjon. Dette er det mange som har gledet seg til. Med nye trenere i Ottar Pettersen og Petter Hobberstad og nye, spennende motstanderlag ligger alt til rette for en morsom og underholdende sesong.

Det blir ikke lett å lokke publikum til Altahallen, for folk i dag har uendelig mange flere alternativer til helgeunderholdning enn da Knut Arne Iversen hamret inn scoringer for 20 år siden. Men gjennom hardt arbeid, engasjement og innsatsvilje er det fullt mulig å skape positive opplevelser for de som faktisk kommer på kamp. Det bør være et passende utgangspunkt for årets sesong.

Så får eventuell sportslig suksess og økende publikumsinteresse være en gledelig bonus.