Stolthet lengst nord. Det er et motto Alta IF og klubbens spillere liker å assosiere seg med. Men la oss nå være helt ærlig. Stolt er ikke akkurat det første ordet som lander på tunga når man skal beskrive Alta IFs sesong og prestasjoner så langt. Laget har riktignok løftet seg resultatmessig siden undertegnede sist skrev en kommentar, men det skulle bare mangle. Da hadde klubben tapt fire seriekamper på rad og blitt slått ut av cupen. Det så ubehagelig mørkt ut med tanke på en plass på øvre halvdel.

Foran helgas bortekamp mot serieleder Tromsdalen har Alta IF to strake seire. Jeg har lyst til å friskmelde spillerne og trenerapparatet, men de seks poengene har kommet mot divisjonens to svakeste lag. Og Alta-guttene har på ingen måte imponert. Mot Ullern var det bare ett mål som skilte lagene, og da Mo gjestet Finnmarkshallen måtte bunnlaget spille med én mann mindre i over en omgang. Men Rune Repvik & co har i hvert fall fått tilbake vinnerfølelsen. Det er da noe.

Etter seieren mot Mo sa Vegard Braaten til Radio Alta at de kunne spille helt uten press borte mot TUIL. Det var hjemmelaget som hadde mest grunn til å være nervøs. Trener Rune Repvik sier det samme i dagens avis. Det med nervøsitet kan stemme da Tromsdalen fortsatt ikke har avgitt poeng innledningsvis. Det er vanskelig å opprettholde en slik seiersrekke. Men jeg mener bestemt at det er Braaten og hans lagkamerater som har mest press på seg, for nå har Alta-spillerne en fantastisk mulighet til å vise at de slett ikke er så dårlige som tabellen tilsier.

I mine øyne er akkurat denne kampen Alta IFs klart viktigste oppgjør i første halvdel av sesongen. Det handler ikke så mye om å tette luka til lagene foran, men å bevise overfor seg selv og supporterne at «Stolthet lengst nord» er mer enn et slagord. Det var lite som skilte lagene i treningskampene i vinter, og det er noe Vegard Braaten understreket forrige helg. Da er det kanskje på sin plass å vise de selvgode TUIL-spillerne at Alta IF fortsatt er en klubb å regne med i allnorsk seriespill.

Kanskje vinner «vi» ikke serien i år, men å banke Tromsdalen foran deres eget publikum må jo være en enorm motivasjonsfaktor for Alta IFs mannskap. Rune Repvik bør ikke en gang trenge å si noe i garderoben før kampen. Hvis ikke en match som dette får frem maksimal fightervilje hos spillerne, er jeg oppriktig bekymret for klubbens fremtid. Ikke først og fremst sportslig sett, for det gjenstår mer enn nok kamper til at man kan klare en plass blant de syv beste. Men for troverdighetens skyld.

Jeg er redd et ynkelig nederlag mot Tromsdalen vil sørge for tilnærmet tomme tribuner i Finnmarkshallen i de siste ni hjemmekampene. Ingen vil lenger bry seg. Hvis Alta IF-spillerne, som før seriestart snakket høyt om seriegull og opprykk, ikke tar oppgaven på alvor - er det jo ingen grunn til at omgivelsene skal gjøre det. Jeg tror 90 minutter pluss tillegg på TUIL Arena faktisk vil være ekstremt avgjørende for sesongen sett under ett.

Et stortap betyr trolig døden for interessen rundt laget. Ikke gi TUIL den gleden.

-Karl Eirik Steffensen-