En kan gjerne kalle det en førpremiere, for på denne restauranten er det mye opplevelser, bilder og historiefortelling som er sentral. Torsdag kveld fikk 110 gjester en helaften de sent vil glemme, da "Stakeriet" hadde sin første restaurantaften.
Daglig leder Stine Mannsverk ønsket gjestene sine velkommen, og berømmet kjøkkensjef og medeier Mike og resten av personalet.
– Altaelva og skiferen er sentral. Det handler om stein for brød. Det handler om arbeidsmoralen, den gamle arbeidsmoralen vi aldri skal glemme. Den de hadde i berget i gamle dager, sa Vegard Uglebakken, en av eierne bak Stakeriet.
Det er historien fra skiferberget og Altaelva som er det sentrale i hele tanken bak restauranten.
Her er det store fiskesneller i taket, solid eikebord med ei innfelt, blå Altaelv. Bilder av stakere og skiferdrivere på veggene, gamle kart. Det er med andre ord nok å oppleve om en ikke bare har lyst å spise god mat.
– Stilen er rå og tøff
På denne førpremieren fikk vi en smakebit av historien, og mat med råvarer som både var veldig lokale, og mer eksotiske.
– Stilen vår er rå og røff, og det er sånn det skal være. Vi har klart å få det frem på bildene vi har på veggen her. Det handler om mennesker som står på og tåler en trøkk. Det har vi sett gjennom generasjoner, etter krigen da folk kom opp og bygde opp det vi har her idag. Vi skal aldri glemme det, og det ønsker vi å ta vare på her på Stakeriet.
Kvelden ble krydret med sang fra Alta mannskor, der også Stine sin bestefar Idar Suhr, var med. Kjente viser fra blant annet Ivar Thomassen satte en fin stemning på kvelden.
Navnet Stakeriet kommer av tradisjonen med Altaelva og stakinga som altaværinger har gjort for blant annet engelske lorder i generasjoner. Nettopp derfor har logoen fått en stake som de brukte i elva i logoen sin.
Dette var førpremieren med stort selskap. Nå skal de også prøve seg med en lukket a la carte-kveld. Deretter vil de ferske restaurantdriverne jobbe med kvalitet og service frem til de kan sette en formell åpningsdato.
– Når den kommer håper jeg å se dere alle igjen ved en senere anledning, sa Vegard Uglebakken og utbragte en skål for «Stakeriet».
– Måtte den leve i mange, mange år! sa Uglebakken og løftet glasset.