Den 16. mars kan opposisjonen påføre den nye blå-grønne regjeringen et sviende nederlag i Stortinget. Da kan Senterpartiet få flertall for et dok-8-forslag som reverserer lovendringen om funksjonelt skille for nettselskapene som den blå-blå regjeringen tvang gjennom. Dette ble bredt omtalt av Altaposten onsdag.
Regjeringen går mot dok-8-forslaget
– Jeg registrerer argumentasjonen til energiminister Terje Søviknes i onsdagens Altaposten, men den endrer ikke at det som framstår som et hovedmål for regjeringen; la noen store nettselskaper i Norge sluke de små everkene som er med å gi distrikts-Norge livskraft, påpeker direktøren i Alta Kraftlag og nestlederen i DistriktsEnergi, sammenslutningen av landets distriktsenergiverk, Per Erik Ramstad.
Overtramp hos de store
Ramstad mener fakta taler for seg; kryssubsidiering og overtramp finnes det eksempler på, men de er ikke noe stort problem. Likevel bruker energiministeren ønsket om å gjøre kryssubsidiering vanskelig som argument for å innføre et funksjonelt skille mellom den delen av energiverkene som driver med monopolvirksomheten – nettvirksomheten – og de øvrige forretningsområdene til everkene.
Kan snu Stortinget etter intens jobb
– NVE har kontroll på alle detaljer og tall i alle nettselskaper i Norge. NVE kjører en endeløs rekke av revisjoner på alt mellom himmel og jord. De svært få sakene som er klaget inn til NVE kommer ikke fra de små og mellomstore energiverkene, men fra de store som allerede med dagens regelverk er pålagt funksjonelt skille. Men sakene som er påklaget på nøytralistetsbrudd går heller ikke der på kryssubsidiering, men på sammenblanding av informasjon om kraftsalg og nettjenester på selskapenes nettsider. Det er altså for de store som allerede har funksjonelt skille man burde strammet inn regelverket for, forklarer direktøren i Alta kraftlag og legger til:
– Nettselskapene har mange incentiver i reguleringen til å holde lave kostnader og drive effektivt, og omvendt blir man straffet økonomisk for å drive dårlig. Derfor vil INGEN som driver noenlunde fornuftig legge ekstra kostnader inn i monopolet, det taper man på over lang tid på flere plan. Når både NVE og OED har fremsatt nøytralistsbrudd og kryssubsidiering som et problem i sine offentlige høringer burde det finnes eksempler på dette. Vi har saumfart NVEs postjournaler, og finner INGEN slike saker. De har konstruert problemstillingen selv!
Hvorfor dyrere?
Når Ramstad blir utfordret til å foreklare på en enkel måte hvorfor monopoldriften av selskapet hans blir dyrere med funksjonelt skille, og med det igjen dyrere strømregning for forbrukerne, svarer han følgende:
– Fakta, som NVE og OED ikke skjønner, er at fiber, kraftproduksjon, entreprenørvirksomhet og kraftsalg bidrar til å holde LAVERE kostnader på monopoldelen. Dette fordi flere virksomhetsområder innenfor samme bedrift/konsern deler på felleskostnadene, som utgifter til bygg og lokaler, forsikringer, avgifter, lønn til støttefunksjoner, ledelse og styrer. Hos oss er felleskostnadene i 2017 på 19,7 millioner kroner for alle områdene, de andre områdene dekker 4,3 millioner. Dersom vi kun hadde nett/monopoldrift ville kostnadene vært nesten like høye, og ingen andre områder å dele kostnadene med. I tillegg har vi bredere og høyere kompetanse, og flere folk rett og slett, til å stille opp når det skjer store feil i strømnettet.
Hen peker på at NVE har faktisk forstått dette, når det gjelder dem selv, nå som EU vil innføre et «funksjonelt skille» for NVE og den nye reguleringsmyndigheten RME.
– De bruker akkurat de samme argumenter som vi bruker. Dersom NVE med sitt omfattende byråkrati mener dette er problematisk for dem, bør NVE også skjønne at dette er vanskelig for everk med 20 – 60 ansatte, som ikke finansieres av statskassa, men av lokalmiljøene.