– Jeg har blitt uteligger. I Alta. Måtte sove utendørs, midt på vinteren. For første gang på mange, mange år har jeg grått.

Åtte dager er gått siden Alta-mannen flyttet ut fra boligen han inntil nylig leide. For tre måneder siden sa han opp den 19 kvadratmeter store hybelen, med håp om å finne seg noe litt større.

Les kommentaren fra NAV Alta her.

Men et budsjett på maksimalt 7.000 kroner måneden rekker ikke langt i Alta i 2018.

– Jeg fant ikke noe i løpet av oppsigelsestiden, og ba derfor det offentlige om hjelp. Det jeg fikk tilbud om går rett og slett ikke, sier han.

Har livet her

Mannen har en fortid som rusmisbruker med et liv «på vei utfor stupet», men forteller at han har holdt seg unna narkotika i flere år. Sakte men sikkert har han stablet seg selv på beina og fått livet på rett kjøl. Paradoksalt nok gjør dette det vanskelig for han å få hjelpa han ber om:

– Når jeg ba om hjelp fra NAV til et tak over hodet fram til det dukket opp noe jeg hadde råd til å leie, så fikk jeg til svar at jeg kunne få en bolig på Skaidi (85 kilometer unna, red. anm). Det hadde kanskje gått greit om jeg var en rotløs narkoman, men jeg har livet mitt her i Alta, både barn og jobb er her. For tiden er jeg sykemeldt men i en rehabiliteringssituasjon, med fysioterapi tre ganger i uken og jevnlige møter hos lege – i Alta. Jeg kan ikke bo på Skaidi i en slik situasjon, det er helt håpløst, sier han.

Må tømme sparekontoen?

Mannen sier han ikke får annen hjelp fra NAV i dag, og at han har inntekt til å betjene en moderat husleie på egenhånd.

– Jeg har til og med klart å spare opp litt midler, 17.000 kroner. Dette er penger jeg er nødt til å sette av til eventuelt depositum på en eventuell bolig. Noen vil kanskje si at jeg har penger til å leie hotell på egenhånd, og bør klare meg uten NAV, men det er en veldig kortsiktig løsning. For da har jeg en mye mindre sjanse til å komme meg ut på boligmarkedet senere. Utleiere er – naturlig nok – veldig skeptisk om du kommer med en depositumsgaranti fra NAV sammenlignet med om du viser at du dekker depositumet via oppsparte midler.

Kaldt

I nøden fikk han flytte inn hos et familiemedlem. Det gikk greit i starten, men etter syv dager var det nok.

– Vedkommende har sitt å stri med, og da jeg kom hit etter å ha drukket alkohol, ble jeg kastet rett ut. Jeg dro til sentrum og var ute på byen fram til stengetid. Så ble jeg med på et nachspiel på Scandic, men da dette var over måtte jeg jo ut. Jeg snek meg ned i kjelleren på hotellet, og la meg for å sove under trappa, men ble etter hvert oppdaget av Securitas og bedt om å gå, sier mannen.

Han tok til beina og trasket rundt i sentrum. Gradestokken viste tosifret, og den alltid tilstedeværende trekken gjorde dette til en kald affære.

– Det var skikkelig kaldt. Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre, så jeg måtte bare legge meg for å sove i taxiskuret. Tenkte det skulle være litt ly for vinden. Men det hjalp lite. Jeg lå kanskje en halvtime der, jeg holdt rett og slett på å fryse i hjel, forteller mannen.

Han snek seg på nytt inn på hotellet, og klarte å lure til seg noen timers søvn her.

Tidlig på morgenen dukket han opp hos Altaposten, for litt varme og for å fortelle om sin situasjon.

– Jeg er fortvilet. For første gang på mange år har jeg grått.

Fullt på campingplassene

Til avisa sier mannen at han har en viss forståelse for at NAV har vansker med å hjelpe han med bolig i Alta.

– Jeg har selv gått rundt til campingplassene på jakt etter bosted, her får jeg beskjed om at de er fullbooket fram til Finnmarksløpet er ferdig. Jeg kan få leie noe her i mars. Jeg har vært innom hotellene også, og fikk lov til å bruke NAV-rekvisisjon hos ett av hotellene, til tross for at de vanligvis sier nei. Men da fikk jeg negativt svar hos NAV, uvisst hvorfor.

– Jeg skjønner at det er vanskelig også for NAV, men det er de som skal ordne det når man trenger hjelp.

Tilbake til ghettoen?

Utenom familiemedlemmet han fikk bo hos i syv dager, har ikke mannen noe sosialt nettverk i form av venner eller familiemedlemmer han kan bo hos, forklarer han til Altaposten.

– Da jeg brøt med narkomiljøet kuttet jeg også ut ni av ti «venner». Jeg har ikke noe å falle tilbake på, samtidig trenger jeg et tak over hodet. Og jeg trenger det nå. Det er vinter, det blir kaldt også gjennom helga. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg føler at jeg er totalt avvist av det offentlige, at jeg har det «for bra» til å få hjelp.

– Hva gjør du om dette ikke ordner seg, og du ikke får tak over hodet til i kveld?

– Jeg vet ikke. Da jeg frøs som verst i natt, så vurderte jeg faktisk å gjøre noe kriminelt og la politiet ta meg, så jeg hadde fått sitte på glattcelle.