Det er bare en dråpe i havet, mener Wasskog, etter å ha lest saken om Oddgeir Kårsgård som fant naturperlen Finnkonvika tilgriset.

– Plast er i ferd med å bli et av våre største miljøproblemer. Hvis vi ikke stanser forsøplingen nå, vil det i  år 2050 være mer plast i havet enn det er fisk, sier han i en kommentar til Altaposten.

Lederen i naturvernforbundet mener derfor at plastforurensning langs kysten må få samme status som akutt forurensning.

– Kyst- og miljømyndighetene må snarest igangsette en kartleggings- og opprydningsaksjon langs hele kysten. Viker og kystområder som er særlig utsatt må identifiseres og prioriteres for opprydding. Den frivillige innsatsen må være en viktig del av det statlige arbeidet.

– Det mest skremmende med plastforurensingen i havet er at veldig mye av avfallet synker ned mot bunnen og er ikke synlig. Likevel, det aller mest skremmende er at plast går inn i næringskjeden og økosystem.

– Hoper seg opp

– Plastforbruket øker kraftig. Rundt en tredel av plasten når aldri systemet for avfallshåndtering, og ender opp i naturen der det hoper seg opp, fragmenteres i småbiter og sprer seg i næringskjeder og økosystem, forklarer Wasskog.

Wasskog sier videre at et er mange kilder til plastforurensing, og mange av dem er fra områder man ikke tenker på til vanlig.

– For eksempel er det forurensing fra mikroplast fra fôrrør som brukes i oppdrettsnæringen. Naturvernforbundets totale anslag er på 316 tonn lekkasje av mikroplast i året som går i havet. Hvor mye av denne mikroplasten som går inn i oppdrettslaksen via fôret vet vi ikke.

Derfor mener han det er på sin plass å berømme Bjørnar Bull i Arges for det arbeidet han har startet med gjenvinning.

– Det er bare fantastisk at firmaer selv fanger opp forurensingsproblemer og faktisk gjør noe konkret med det. Vi oppfordrer oppdrettsbransjen til å støtte opp om Bjørnars initiativ.