Saken ble først publisert i iTromsø.

«Drømmer androider om elektriske sauer», spurte den amerikanske forfatteren Philip K. Dick i 1967. Svaret får vi kanskje aldri, men én ting er hvert fall sikkert: FlyViking-gründer Ola Giæver (60) drømmer om elektriske vinger.

Rett før nytt år – bare uker etter at Ola Giæver ble kåret til årets nordlending 2017 – kom nyheten om at selskapet hans, FlyViking, ville innstille driften. Kun en rute skulle beholdes; den mellom Ørland og Oslo. Siste flytur i Nord-Norge var 12. januar.

Bare to måneder tidligere ansatte selskapet ti nye piloter og selskapet bestilte et nytt fly fra Canada.

– Så dere ikke hvor dere var på tur i oktober?

– Nei, vi gjorde ikke det. Det var umulig. Først da jeg landet i Canada og så at det fjerde flyet vårt ikke møtte spesifikasjonskravene våre, skjønte jeg at vi ville få alvorlige problemer, forteller Giæver.

Senest dagen før avviklingen skjøt eierne inn 20 millioner kroner i selskapet, hvor aksjekapitalen gikk fra 103 til 123 millioner kroner. Totalt har eierne siden etableringen investert 134 millioner kroner i form av lån og aksjekapital i selskapet. Penger som i dag trolig er tapt.

– Var dere da obs på den økonomiske situasjonen i selskapet?

– Ja, men vi så jo at vi måtte gjøre opp for oss. Jeg hadde ikke tenkt å ende opp i skifteretten, svarer Giæver.

Han har i løpet av sine 63 år vært med på å starte opp en rekke foretak. Så langt har han ingen konkurser under beltet.

– Folk sier at det kan være nyttig å ha opplevd alt fra én til tre konkurser i næringslivskarrieren, men jeg vet ikke helt om jeg er enig i det. Vi så hvor landet lå og gikk inn for en styrt avvikling av driften før det gikk så langt, forklarer han.

– Hvor gikk det galt?

– Det er et sammensatt bilde. Vi var nok ikke synlige nok i de mest brukte bookingkanalene og hadde utfordringer med kapasiteten, men det som virkelig har kostet oss og gjort oppstarten vanskelig, er gammelt materiell. De maskinene som er i drift i kortbanenettet er 30 år gamle og det var nesten umulig å få tak i fly som møtte kravene vi stilte. Vi hadde ikke flere hundre mekanikere og en svær kontrollørstab som kunne holde dem på vingene.

Norwegian-gründeren Bjørn Kjos advarte Giæver mot innkjøp av gamle fly gjentatte ganger i oppstartsfasen.

– Han gjorde det samme da de startet opp. «Kjøp nytt,» sa han igjen og igjen. Jeg burde kanskje lyttet bedre.

– Hvor mange ansatte har mistet jobben og hvor mange millioner har gått med i dragsuget?

– Penger snakker jeg ikke om. Det var aldri det viktigste for oss. Det var sikkerheten. Vi opererte i ett år uten en eneste hendelse, og det er jeg stolt av.

– Når det gjelder ansatte, har jeg ikke konkrete tall.

Da avviklingen av driften ble et faktum, hadde selskapet ti administrasjonsansatte og 35 innleide piloter og kabinansatte. De som ble rammet har mottatt oppsigelse og får lønn ut kontraktsperioden.

– Du har tidligere gjort det klart at flyselskapsdrømmen fremdeles ikke er død.

– Det stemmer! Vi har bremset opp for å starte på nytt med ny fart. Jeg kan ikke si noe om når, men plutselig er vi tilbake.

Drømmen er toppmoderne utstyr og elektriske fly.

– Om 10–15 år vil alle fly i kortbanenettet i Norge være elektriske. Det er jeg helt overbevist om, sier Giæver.

Da iTromsø møter ham fredag, inviterer han avisen med på kjøretur. Intervjuet tar han bak rattet på sin nye Tesla.

– Jeg har også en gammel Ford Model T fra 1920 som jeg også kan kjøre med. Forskjellen mellom den og denne elektriske bilen er litt som forskjellen mellom gamle og nye fly. Den er treg, forurenser mye og bruker mye drivstoff. Skal vi møte klimamålene nedfelt i Parisavtalen, må vi ta innover oss at vi er nødt til å tenke grønt fremover, og da er elektrisk veien å gå. Det gir oss null utslipp, bedre reaksjonstid og dermed også bedre sikkerhet.

– Men det koster å kjøpe nytt.

– Sammenlignet med kostnadene knyttet til vedlikehold av gamle fly, tror jeg den økonomiske gevinsten vil være betydelig uansett. Inkonsistens i utgifter er det verste man kan ha.

Inntil en eventuell oppstart med ny maskinpark, ser Giæver mørkt på konkurransesituasjonen i flymarkedet i landsdelen.

– Selv da vi opererte var det ikke noe konkurranse, det fordrer minst tre aktører. Det var imidlertid en start på bedring. At vi rørte ved noe som direkte påvirket lommeboka til alle i regionen, tror jeg er grunnen til at jeg ble kåret til årets nordledning. For 1.190 kroner fikk jeg en meg en billett fra Oslo til Los Angeles, en flytur på nesten 11 timer. At det skal koste 5.000 kroner for en 30 minutters flytur til Stokmarknes fra Tromsø er helt absurd.

– Det legger også vesentlige hindringer for utviklingen i arbeidslivet i landsdelen. Vi blir stadig mer mobile og de aller fleste har i dag kontoret i hånda, sier han og peker på smarttelefonen som ligger på dashbordet. Utviklingen ellers i verden, er at stadig flere flytter til byene mens ingen er igjen i distriktene. Norge er annerledes, og det synes jeg vi må ta vare på, men det krever at vi tilrettelegger for god infrastruktur og rimelig samferdsel. For fem år siden var det nesten ikke fibernett utenfor byene, mens det i dag er overalt. Sånn må tilgjengeligheten også bli på tilbudet for dem som skal ut og reise eller pendle. Med de rette grepene kan man bo hvor som helst og jobbe hvor som helst, uavhengig av hverandre. Rent samfunnsøkonomisk tror jeg vi har mye å vinne på det.

– Med dagens situasjon, med kun en sterk aktør i markedet, er subsidiering en mulig løsning?

– Nei, det er ikke rette veien å gå. Jeg har veldig tro på fri konkurranse. Det er det som skal til. Monopoler gagner ingen andre enn dem som sitter med inntekten, svarer Giæver.