Etter at det ble kjent at forslangene oppdrettsindustrien bruker forurenser havet, forskes det for fullt hos plastrørprodusenten Arges.

–  Vi har jobbet med å forbedre plastslangene siden vi startet å produsere dem i 2014, men det er klart at etter at det ble økt fokus på at slangene slites ned og forurenser havet, så er det nå fullt trykk på å finne den optimale råstoffresepten for slangen, som slites minst, sier daglig leder i plastprodusentfabrikken, Arges på Aronnes, Bjørnar Bull.

– 316 tonn

Det var i desember at Naturvernforbundet slo alarm om forslangene, som de mener er skyld i en spredning på 316 tonn plastpartikler i året.

– Når fisken skal mates, pumpes det pellets gjennom disse rørene med stort trykk. Over tid slites plasten i rørene ut, og dette havner i merdene og derfra ut i havet, sa pensjonert fisker og medlem i Naturvernforbundets fiske- og oppdrettsutvalg, Arnold Jensen, til VG 15.desember i fjor.

Tas på alvor

Selv om oppdrettsindustrien ikke går med på at plastforurensingen er så stor som det naturvernforbundet mener, har likevel både myndighetene og oppdrettsnæringa tatt problemstillinga på alvor.

– Mikroplasten har vært i fokus de siste 2-3 årene, og etter at naturvernforbundet satte fokus på problemstillinga i desember har det blitt en ytterligere bevisstgjøring rundt dette. Nå skal det sies at forskning viser at det som bidrar mest til utslipp av mikroplast i havet er knyttet til slitasje av bildekk, vedlikehold av bygg, kunstgressbaner med mer. Når det gjelder regnestykket naturvernforbundet har lagt frem angående forslangene går vi ikke helt god for det, men det er ikke det viktigste i denne sammenhengen. Poenget er at vi synes miljøfokuset er positivt og vi ønsker selvfølgelig å gjøre vår del, sier Roger Pedersen, samfunnskontakt hos Grieg Seafood i Alta.

POSITIV: Roger Pedersen (i midten) hos Grieg Seafood er imponert over måten Arges og de andre plastprodusentene har kastet seg rundt etter at det ble kjent at forslangene i oppdrettsindustrien avgir microplast. Foto: Arkiv

Veier rørene

En avgjørende brikke i så måte er Arges og Bjørnar Bull.  Bedriften produserer flere hundre tonn med plastslanger til oppdrettsanlegg over hele Norge, noe som gir betydelige inntekter for Alta-firmaet.

– Hvor mye vil jeg ikke gå inn på, men det utgjør en god andel av vår omsetning, medgir Bull, som  ikke er den som legger seg ned og hamrer knyttnevene i gulvet når han støter på utfordringer. Når Altaposten kommer innom sitter han på kontoret og veier på en liten haug med avkappede rørbiter, som han forklarer er ulike råstoff-resepter.

– Se her ja. Denne har minket med 0,3 gram siden i går, sier han og legger en annen bit på vekta.

– Og denne har minket med 0,27 gram. Ergo er den mindre slitt enn den første, konkluderer han.

Tidkrevende prosess

Det han og de ansatte har gjort inne i hallen er å kjøre en egenutviklet slitasjetest, for deretter å se hvor mye de enkelte rørtypene slites. En tidkrevende prosess.

– Ja, det er veldig tidkrevende. Men den reelle slitasjen, altså pelletsen som går gjennom rørene ute i merdene, vil ta ett år å måle. Da først vil vi se de endelige resultatene, sier han.

– Hvilken utdannelse har dere egentlig her på Arges? Dette er jo på en måte forskning?

– Ja, nå er det ikke akkurat rakettforskning, plast er jo enkle greier, men det er litt artig. Vi har jo ingen plastutdanning i Alta, så vi er selvlærte, smiler Bull.

– Hva er det dere kjører gjennom slangene under testing?

– Det er en liten forretningshemmelighet. Vi er jo flere som produserer rør og som nå holder på med det samme. Jeg tror kanskje vi er litt foran dem i løypa, sier Bjørnar.

Mange veier til Rom

Han forteller at det jobbes på flere plan med utfordringen.

– Nummer en er at vi må finne den optimale råstoff-resepten for slangen, nummer to er at oppdrettsindustrien må holde fokus på hvordan de kjører foringsanlegget uten at slitasjen blir for høy, det er også en liten kunst. Nummer tre er at vi har startet et datterselskap der vi selv henter inn de brukte forslangene for å gjenvinne dem og bruke dem til nye rør, sier Bull.

– For vår del vil vi gjøre det vi kan for å redusere slitasje på forslangene. Riktig lufttrykk i slangene ved foring er avgjørende, i tillegg sørger vi for at slangene ligger rettest mulig. Dess knappere svinger, dess mer kontakt vil foret få med veggene, dernest ønsker vi mest mulig hele lengder, ettersom skjøtene bidrar til mer slitasje, sier Roger Pedersen hos Grieg.

Ikke bekymret

Bjørnar Bull er ikke bekymret for at oppdrettsindustrien skal begynne å benytte seg av andre materialer enn plast til forslangene.

– Nei, enn så lenge er jeg ikke det. Men det utvikles hele tiden nye måter å gjøre ting på, så hva som skjer i fremtiden vet man ikke. Men skulle så skje, får vi finne på noe nytt. Det har vi gjort før, sier Arges-lederen lurt.

Roger Pedersen hos Grieg Seafood forsikrer at det er produsentene av forslangene som så langt sitter med nøkkelen.

– Vi er helt avhengige av dem, og vi er glade for at de alle sammen har kastet seg rundt og har fullt fokus på å finne nye og bedre slanger, sier han.