Tvinger opp nettleieprisen

Nettleien vil øke dramatisk de neste år.

Illustrasjonsfoto: Erik Johansen / NTB scanpix.

pluss

Verken Alta Kraftlag eller Ymber øker nettleien. Det til tross for at Statnett henter tosifrede antall millioner kroner av den nettleien du betaler for at enten Ymber eller Alta  Kraftlag skal få strømmen fram til deg.


– Statnett tar snart halve nettleien

Statnett forsyner seg grovt av din «strømregning».

 

– Statnett reinvesterer og bygger nytt over hele landet for å bedre forsyningssikkerheten, møte nytt forbruk og ny fornybar produksjon, og det medfører økt nettleie for alle, bekrerfter kommunikasjonssjef Berit Erdal i Statnett.

Altaposten har fått tilgang til et notat som en av sjefene i Alta Kraftlag, Odd Levy Harjo, har utarbeidet. Det viser at snart vil Statnett ta inn 40 millioner kroner årlig av den netteleien kundene i Alta Kraftlag årlig betaler inn. Det vil være fire ganger mer enn Statnett hentet inn i 2013 i Alta-regionen.

   

Odd Levy Harjo, Alta Kraftlag, har gjort beregninger som viser at Statnett vil kreve 40 millioner som betales inn av kundene i Alta Kraftlag.Foto: Odd-Magne Haugen

  – Å klare å holde jevne tariffer betinger selvsagt at kostnader til sentralnett bare varierer fra år til år. Dersom kostnadene stiger til et varig høyere nivå vil våre kunder på et tidspunkt merke det, heter det i notatet fra Harjo.

To komponenter

Han viser til at sentralnettskostnadene for Alta Kraftlag er basert på to deler. Faste kostnader (som betales ut fra en belastning i en gitt time i året), +/- energiledd (som betales ut fra overført kWh fra sentralnettet) =Totale sentralnettskostnader.

– Fra 2008 til 2015/2016 har de faste kostnadene variert. Dette har våre sluttkunder merket lite til fordi vi har hatt vekst i området og har stadig flere kunder å fordele kostnadene på. I tillegg har vi hatt som mål å ha så jevne tariffer som mulig, slik at kunder ikke skal merke noe til varierende kostnader til bl.a. Statnett, skriver Harjo.

Kostnadsøkning

Han har i notatet billedgjort kostnadsveksten med en sterkt stigende graf som illustrerer utviklingen på  sentralnettstariffen. Tallene fra 2008 til og med 2018 er basert på faktiske kostnader.  For 2018 har Harjo brukt budsjetterte kostnader. Fra 2018 fram til 2022 er grafene basert på Statnetts egne forventninger til utvikling i kostnader, det er hentet fra oppdatert grunnlag for tariffer fra 2018.

– For Alta Kraftlag viser realiserte og forventede faste sentralnettskostnader en utvikling der vi ser en økning fra 9,6 millioner kroner i 2013 til en forventning om 39,5 millioner kroner i 2022. I 2022 forventer vi altså 4 ganger høyere faste sentralnettkostnader enn i 2013, påpeker Harjo og legger til:

– Prisene i sentralnettet inneholder også et energiledd, her blir vi belastet, eller får betalt, pr. kWh som tas ut og forbrukes i nettet. Denne kostnaden varierer ut fra når forbruket skjer, dag/natt. Vi har fra 2008 til 2017 fått tilbakebetalt penger fra Statnett, men andelen som vi har fått tilbake blir stadig mindre av total belastning – den totale sentralnettskostnaden øker.