– Statnett tar snart halve nettleien

Statnett forsyner seg grovt av din «strømregning».

kraftlinjeFoto: statnett

pluss

Verken Alta Kraftlag eller Ymber øker nettleien. Det til tross for at Statnett henter tosifrede antall millioner kroner av den nettleien du betaler for at enten Ymber eller Alta  Kraftlag skal få strømmen fram til deg.

  

Erling Martinsen, direktør i YmberFoto: Framtid i Nord

   – Ymber øker ikke nettleien i år, selv om vi har økte kostnader mot Statnett. Med ett unntak forblir nettleien den samme; for de av kundene våre som av ulike grunner ikke vil la oss installere automatisk måleravlesning (AMS) så vil vi måtte innføre årlig manuell avlesning av disse målerne. Disse kundene vil få et årlig gebyr på 600 kroner, bekrefter Ymber-direktør Erling S. Martinsen.

Presser opp prisene

Hvor lenge de lokale nettselskapene Alta Kraftlag og Ymber makter å holde prisene lave er høyst usikkert. Alt tyder på at også de må skru prisen kraftig opp de nærmeste årene. Altaposten kunne sist helg fortelle Alta Kraftlags kunder at selskapet har besluttet å ikke øke prisen på nettleien for 2018. Det til tross for at åtte av ti kunder i Norge vil oppleve at nettselskapet setter opp nettleien i 2018.

– Nettleia til Statnett øker dramatisk, det er noe alle everk  merker godt. I tillegg er det en rekke myndighetspålagte forordninger som øker netteiernes kostnader. Alle everk rundt i landet er nødt til å reinvestere og vedlikeholde anleggene sine kontinuerlig, i tillegg til å bygge nytt til nye kunder, sier direktør Per Erik Ramstad i Alta Kraftlag.


Mot strømmen – øker ikke nettleia

Alta Kraftlag holder fast på landets laveste nettleie.

 

Han viser til at på toppen av dette kommer det stadig nye pålegg fra myndighetene, som alle øker kostnader og/eller investeringene.

– Vi i Alta Kraftlag følger utviklingen nøye, og kan ikke utelukke at vi kommer til å øke nettleia framover. Blant annet har vi investert over 70 millioner kroner i en stor ny transformatorstasjon i Skoddevarre. Dette for å sikre strømforsyningen til Alta de kommende 10-årene.

– Du må betale

Ser vi på nettkundene i Alta-regionen er det Alta Kraftlag og Ymber som sørger for linjer som gjør at strømmen kommer i hus hos kundene. Nettleien som hentes inn skal forsvare både drift og utbygging av det lokale nettet. På toppen av regninga kommer Statnett som har ansvaret for sentralnettet med  sin sentralnettstariff. Den blir en stadig økende del av nettleien du betaler, og kommer til å betale, de kommende år.

Enorme utbyggingskostnader innenlands, men også kabler til utlandet, gjør at sentralnettstariffen driver prisene opp. Det er hovedårsaken til at åtte av ti kunder i Norge får betydelig økning i «strømregningen».

– Når det gjelder Statnett så er jeg, som mange andre i bransjen, frustrert og oppgitt over de høye kostnadene mot sentralnettet. Mens resten av bransjen er under voldsomt press fra NVE om årlig effektivisering og kostnadskontroll, virker det som Statnett lever i sin egen verden. De velger dyre løsninger, er lønnsledende og tapper oss lokale for kompetent  arbeidskraft, er kraftkosten som Ymber-direktør Martinsen serverver og legger forklarende til:

– Insentivene til kostnadseffektivitet er lavere for Statnett enn for resten av nettbransjen. Det ser man ved at lønnskostnadene, eksklusive pensjonskostnader, har økt vesentlig mer i Statnett enn i resten av bransjen. Mens andre nettselskaper straffes om lønnskostnadene kommer i utakt, spiller det ingen rolle for Statnett.

Ymber ranes

Ymber dekker Kautokeino og deler av Loppa kommune i Finnmark og de fleste Nord-Troms-kommunene. I tillegg har Ymber eierandel i kraftverksproduksjon som normalt skulle gi kunder og eierkommuner svært gode betingelser. Direktør Martinsen forteller at også her henter Statnett deler av inntekten:

– For Kvænangen Kraftverk AS så betaler vi hele 10 prosent av inntektene fra kraftproduksjon til Statnett som nettleie til sentralnettet. Kvænangen Kraftverk straffes ekstra hardt fordi Statnett har høyere innmatingskostnader i Nord-Norge enn i resten av landet.

HOLDER PRISENE: Alta Kraftlag klarer å holde like lave priser som langt mange ganger så store Troms Kraft på nettleia. Også Ymber lar være å øke nettleia i 2018, selv om 8 av 10 kunder ellers i landet nå får høyere nettleie.

 

 Hva tenker så Ymber-direktøren om framtidig nettleie? Han viser til sentralnettskostnadens andel av Ymbers nettleie var rundt 10 prosent for noen år siden.

– Nå kan vi  forventer at andelen vil øke til 40 prosent  av nettleien om fem til ti år. Det er en dramatisk økning som jeg vanskelig kan se kan forsvares.

Slåss mot prisøkning

Alta Kraftlag har et klart mål om at nettleia ikke skal øke, og har holdt nivået over mange år. Oversikten i VG forleden om nettleieprisene på markedsledende selskap innen sine geografiske regioner viste store forskjeller. I Finnmark er det Varanger Kraft som er størst på kundemasse, og selskapet som ble tatt med i undersøkelsen. Verken Alta Kraftlag eller Ymber var med i oversikten.

Altaposten kan imidlertid presentere årskostnadene på nettleie basert på et forbruk på 20.000 kWh (årsforbruket som er brukt i VG-oversikten) for begge de lokale nettselskapene. Alta Kraftlag er landets rimeligste med en årskostnad på nettleien på 5.520 kroner. Ymber vil med et fastledd på 3300 kroner og et engergiledd på 33 øre/kWh gi en årskostnad på 9.900 kroner.

Oversikt over årskostnad nettleie med priser for 2018 beregnet ut fra et forbruk på 20.000 kWh.

 

Alta Kraftags direktør Ramstad er stolt over at både Alta Kraftlag og Ymber, som lokale energiverk, står i mot prispresset, og ikke øker nettleien i 2018.

– Jeg har forståelse for de som ser seg nødt til å øke nettleien. Det er en villet og styrt politikk fra de som styrer energipolitikken i Norge, hevder Ramstad.

Han viser til mangelfull investering i sentralnettet over mange år, og at det har resultert i et nødvendig skippertak som kundene i stor grad må finansiere. Samtidig raser Ramstad mot det vedtatte «funksjonelle skille» i organiseringen av nettselskapene som etter hans og bransjens oppfatning vil være byråkratiserende og svært ineffektivt.

– Vi er effektiv

Hevder Statnett har stort fokus på kostnadseffektivitet.

   

Berit Erdal, kommunikasjonssjef i Statnett.Foto: Merete Arnesen

  Kommunikasjonssjef Berit Erdal i Statnett avviser at Statnett ikke tenker kostnader eller har fokus på effektivitet. Hun er imidlertid klar på at noen må betale for tunge investeringer i sentralnettet.

– Statnett reinvesterer og bygger nytt over hele landet for å bedre forsyningssikkerheten, møte nytt forbruk og ny fornybar produksjon, og det medfører økt nettleie for alle.

Samtidig skjer ikke dette uten grundige vurderinger av både kostnader og behov.

– Vi har stort fokus på kostnadseffektivitet, og bygger stadig mer effektivt ved å ta nye byggemetoder og ny teknologi i bruk. Som et godt eksempel på det har vi valgt å ta i bruk prefabrikkerte fundament på strekningen Balsfjord – Skaidi, og dette gir ett års redusert byggetid og besparelser i kostnader, klargjør Erdal.

Angående at stadig flere nå legger press på Statnett for å bygge sentralnettet gjennom hele landets nordligste fylke, har kommunikasjonssjefen følgende kommentar:

– Vårt samfunnsoppdrag er å bygge for å møte behov, ikke for å tilrettelegge,  og det medfører at utbygging i nord – som ellers i landet – må følge behovsutviklingen. Vi har ferdigstilt ny kraftledning til Balsfjord, og videreføring frem til Skillemoen i Alta pågår. En ny vurdering vil bli gjort denne våren knyttet til videreføring fram til Skaidi.