– Nå er jeg varm og kald på samme tid. Varm i kroppen og kald i leveren.

Badstumester Aslak Paus (26) har nettopp kommet opp av en luke i gulvet etter å ha tatt en rask dukkert i det fem grader kalde oslofjordvannet. Nå sitter han på en trebenk i badstuen på Badstuflåten. Her har han vært badstumester og passet på sikkerheten i over et år, og tar imot besøkende både sommer og vinter.

Selv om den flytende badstuen gjør sjøbad svært tilgjengelig, er det ikke først og fremst badingen som er grunnen til at Paus tok jobben.

– Jeg liker egentlig ikke å bade. Men har jeg badstu, klarer jeg å komme meg uti.

Når gradestokken tipper 60 inne i badstua, hopper Paus i vannet via luken i gulvet, mens kompisen Emil Torp Nilsen (25) stuper uti utenfor.

– Badstuflåten bringer mer liv til Bjørvika og er en kontrast til finansverdenen med Barcode. For meg har ikke Oslo tradisjonelt vært en sjøby. Folk har for det meste dratt til marka. Denne konstruksjonen er med på å bringe flere folk til sjøen, forteller Paus.

Badekultur

Og det er hele tanken bak Badstuflåten: Å gjenoppta badekulturen som engang preget Oslo, men som ble liggende brakk etter andre verdenskrig.

– Nå er fjorden ren, og det må utnyttes, mener Sverre Jervell, nestleder i foreningen Sørengas Badstue- og Helårsbadeanstalt som drifter Badstuflåten.

– Badstuflåten ble bygget av materiale funnet langs fjorden, av idealister på Hovedøya i Oslo. I dag drives den frivillig av foreningen, forteller han.

Den enkle, sjarmerende badstuen ligger fortøyd ved Langkaia innerst i Bjørvika, med utsikt mot Operahuset, Barcode og Sørenga, og oppsøkes både av turister og fastboende.

– Jeg håper og tror denne flåten kan være det første leddet i en utvikling av en moderne helårsbadeanstalt i indre havnebasseng i Oslo, sier Jervell.

Når du booker og betaler for bruk av badstuen, inkluderes medlemsavgift til foreningen. Prisene ligger på 600 til 1000 kroner alt etter hvor mange dere skal være. 12 personer er maksgrensa. På torsdager er det drop-in timer.

Bra kombinasjon

Isbading uten en sauna å varme seg i, kan føles som et sjokk. Det kan også i noen tilfeller være risikabelt helsemessig, ifølge professor ved UiT Norges arktiske universitet, Maja-Lisa Løchen. Men å kombinere isbading og sauna sier hun kan være lurt.

– En finsk studie fra 2015 ved navn: «Association between sauna bathing and fatal cardiovascular and all-cause mortality events», viste at bading kombinert med sauna reduserer risikoen for å få hjerteinfarkt og for å dø av hjerte- og karsykdom. Og jo mer sauna man tar, desto bedre er det, konkluderer rapporten, sier Løchen som er hjertespesialist og hjerteforsker.

Badstuens hjemland

Et steinkast unna Badstuflåten ligger det nomadiske kunstprosjektet SALT, som består av store pyramideformede konstruksjoner. Noen av dem inneholder badstuer. Én SALT-badstue finner du altså i Oslo sentrum, mens en annen er plassert på Sandhornøya i Nordland. Sistnevnte rommer opptil 100 personer, og har nærhet til både hav og fjell og sosialisering. Konstruksjonene er laget av den finske arkitekten Sami Rintala, som selv har vært innom mange saunaer, særlig i sitt eget og badstuens hjemland, Finland.

– I Finland finnes det omkring 2,5 millioner saunaer. Det er så mange at ingen kan ha vært på en brøkdel av dem en gang, forteller Rintala, som anbefaler to av disse millionene med saunaer.

Finske favoritter

– I hovedstadens bykjerne finner du et bygg med moderne arkitektonisk preg, som huser flere saunaer. Dette er et tilgjengelig sted for turister som ønsker å prøve seg på den finske saunakulturen, forteller Rintala.

Disse saunaene, i Löyly i Helsinki, er lokalisert rett ved vannet, så når du er blitt varm nok kan du kjøle deg ned i Østersjøen.

Saunaene er åpne alle dager fra ettermiddag til kveld, mens de på lørdager er åpne for morgenfugler mellom 08.00 og 10.00. Cirka kr 100 per time.

Rintalas andre anbefaling er Jätkänkämppä «smoke» sauna, i Kuopio i Midt-Finland.

Denne saunaen er helt spesiell, da den ikke er utstyrt med pipe. I stedet fylles rommet med røyken fra den store vedovnen. Når saunaen er varm nok, kan man la ilden brenne ut, og røyken vil deretter ventileres ut.

Jätkänkämppä er verdens største røyksauna. Rett ved siden av ligger det en innsjø der gjester kan dyppe seg året rundt.

Åpningstidene er mellom 16.00 til 22.00 på tirsdager året rundt, og i tillegg samme klokkeslett på torsdager i juni, juli og august. Prisene ligger på rundt 140 kroner for voksne og 70 kroner for barn.

Deilig i Danmark

Sauna er størst i Finland, men badstukulturen får stadig bedre fotfeste i resten av Norden også. I Aarhus i Danmark ligger "Den Permanente Badeanstalt", som drives av foreningen "Vikingeklubben Jomsborg". Dette er en av verdens største vinterbadforeninger, med et medlemstall på rundt 9500.

– Prikken over i-en med vår vinterbadeforening er klubbhuset. Der har de spill, stearinlys og hygge, og titt og ofte blir du tilbudt den siste slanten av en vinflaske eller noen hindbærsnitter som er til overs. Et lite paradis på jord, hvor det er fullt av flotte folk, forteller medlem av foreningen, Lars Olai Lillehagen.

Drømmen hans er å starte noe i Jomsborgs ånd i Oslo.

For å besøke Jomsborg må du være medlem. Men er du medlem av andre vinterbadforeninger, kan du betale 40 kroner og bruke anlegget.

Historisk i Sverige

Sverige har mange såkalte «kallbadhus», gamle badeanlegg ved havet som i visse tilfeller inneholder badstue. Ribersborgs Kallbadhus i Malmö er et av de mest kjente anleggene.

– Med en alder på over 100 år har Ribersborg mye atmosfære og historie i veggene. Vi ønsker å skape en plass for avkobling i dagens stressede samfunn, forteller daglig leder ved Ribergsborgs Kallbadhus, Jonas Rincon Dahlberg.

Det er fem badstuer på Ribersborgs Kallbadhus, og om vinteren utvides tilbudet med to vedfyrte badestamper.

Anlegget er delt opp i en dame- og herreavdeling. Det er åpent hver dag året rundt, fra 9 eller 10 til 18 eller 20, avhengig av dag/sesong. Pris rundt 65 kroner for voksne, gratis for barn under sju år.