Spørsmålet om hvordan man finansiere den kommunale forpliktelsen knyttet til Finnmark Biobehandling AS kom opp under behandlingen av kommunal budsjettregulering i kommunestyret sist torsdag.

Lyktes ikke

Ideen var god, men siden det ikke lyktes å få til driften ved Finnmark Biobehandling, må nå eierkommunene i Vefas-systemet betale seg ut av knipa. Dette var blant annet tema i kommunestyret i Kautokeino, der Samefolkets partis representant Klemet Erland Hætta ville vite om det kom flere overraskelser på økonomisiden.

Ordfører Johan Vasara forklarte at man ikke lyktes med å skape lønnsomhet for Finnmark Biobehandling, grunnet en rekke faktorer som ikke slo til. Blant annet fikk anlegget verken slakteriavfall fra reindrifta eller avfall fra lakseslakterier, slik forutsatt.

– Så viste det seg at uten kunder til å kjøpe ferdigproduktet, hadde dette ingen framtid. Vefas har tatt opp lån for denne virksomheten og vi i Kautokeino kommune må nå betale inn 660.000 kroner som er vår andel. Alta kommune, som har en større andel, må betale betydelig mye mer. Dette er en lei sak, for ideen var god, sa Vasara.

Store summer

Klemet Erland Hætta slo fast at kommunen allerede har betalt ut store summer til de private barnehagene som følge av regnefeil ved beregningen.

Enhetsleder for kultur og oppvekst i Kautokeino, Bodil Utsi Vars, forklarte at Fylkesmannen ikke godkjente det kommunale vedtaket og regnestykket om tilskudd til barnehagene.

– De har fått for lite tilskudd fire år tilbake med 5,4 millioner kroner. Dette er en stor sum for kultur- og oppvekstsektoren, men vi har betalt ut tilskuddet som de hadde til gode, sa Bodil Utsi Vars.

Hætta ville også vite hva arbeidsrettssaken kommunen hadde i fjor, der tidligere enhetsleder for helse- og omsorg hadde stevnet kommunen for usaklig oppsigelse, hadde kostet. Dette fikk han ikke svar på ut over denne kommentaren fra rådmannen:

– Denne ble det avsatt penger til i 2016, kunne rådmannen Kent Valio fortelle kommunestyret.

Utsettes igjen

De siste 10 årene har nytt kjøkken ved helsesenteret i kommunen vært tema, blant annet fordi kommunen har ment at et eget kjøkken ville gi fordeler økonomisk for matproduksjonen til de eldre.  Heller ikke denne gang vil kjøkkenet bli realisert, kom det fram da kommunestyret reviderte budsjettet for 2017.

AP-veteranen per Nils Saari slo fast at kjøkkenet igjen blir kuttet.

– Nå får de eldre potetene i pakker, så jeg spør meg når skal de eldre få ordentlig mat, eller sagt på en annen måte, er det meningen at våre eldre skal ha dårlig mat, spurte Saari.

Ordfører Johan Vasara fra samme parti svarte at saken er utsatt til 2019. Det er driften av kjøkkenet som er utfordringen forklarte han.

– Vi må kunne drifte dette og har vi ikke penger på driftsbudsjettet til å tilsette kokker, så må vi utsette investeringen. De eldre fortjener ordentlig mat, det er alle enige om, men det er ikke mange aktører som kan levere ferdigmat til helsesenteret, så derfor blir det slik, sa ordføreren.