Tidlig satsing: – Kuttet 7 lærere

Milliardene fra Staten for tidlig satsing i barneskolen har ikke nådd Alta.

FLERE LÆRERE: En storstilt statlig satsing på flere lærere i klassene i barneskolen har ikke nådd fram til Alta, ifølge Utdanningsforbundet. Foto: Arkiv

pluss

– Vi vil benytte anledningen til å takke regjeringa som har satset på flere lærere i 1.- 4. trinn. Våre politikere har likevel valgt å kutte syv lærere til tross for at vi har fått flere elever på disse trinnene, sier leder i utdanningsforbundet i Alta, Anette Berger.

Staten har brukt to milliarder de siste årene for å styrke lærertettheten for de minste elevene, i en satsing de har gitt navnet «tidlig innsats». Nå følges dette opp med i en nylig vedtatt en lærernorm som innføres fra skoleåret 2018/19. Her slås det fast at det skal være én lærer per 16 elever i klassene på 1. - 4. trinn, og én lærer på 21 elever på de eldste trinnene i grunnskolen.

– Lærerkuttene fortsetter

I oppvekstadministrasjonen og i politisk ledelse avviser man at lærertettheten i Alta går  ned på en måte som merkes. Fra politikerne vises til en generell elevtallsnedgang som det er naturlig å se i sammenheng med bruk av totale lærerårsverk. Berger mener elevtallsnedgangen ikke står i forhold til lærerkuttene som har skjedd over flere år.

– Vi må heller ikke glemme at grunnskolen er blitt pålagt timetallsøkning i to omganger de siste årene, noe som krever ekstra lærerressurser og må tas med i regnestykket nå vi ser på utviklingen i lærertettheten over år, påpeker lederen i utdanningsforbundet i Alta.

Hun er bekymret for at det i rådmannens budsjettforslag ligger inne både lærerkutt i henhold til synkende elevtall, og et generelt lærerkutt.

– Det er kanskje sånn i teorien at vi skal ha fått svekket lærertetthet, men går vi ut og ser hva forholdene er på de enkelte skolene stemmer ikke dette. Jeg ba kommunallederen gi en vurdering av hva virkningen av kuttene som ligger rådmannens budsjettforslag vil bety for den enkelte skole. Svaret var ingenting eller svært lite. Årsaken er at det ute på den enkelte skole allerede er foretatt justeringer i forhold til endringer i elevtall med mer slik at lærrertallet allerede langt på vei er tatt ned til nivået rådmannen foreslår i budsjettet for 2018, sier leder i hovedutvalget for oppvekst, Hilde Søraa (Ap).

– Ikke bra

Dette beroliger ikke Utdanningsforbundet som nå leser både posisjons- og opposisjonspartienes forslag til 2018-budsjett med argusøyne.

– Overfor meg har kommunalleder hevdet det samme som hovedutvalgslederen nå sier. At det kun er en stilling som må kuttes neste år. Det fordi deler av kuttet, de 2,4 millionene i generelt lærerkutt, allerede er tatt. Det gjør jo ikke saken bedre. Da har vi  fraktisk gått hele høsten med mindre bemanning enn det som var tenkt, kommenterer Berger og legger til:

– Uansett handler ikke denne saken kun om tildelte ressurser i 2017 og 2018. Utviklingen over tid er jo vel så interessant, tenker jeg.

Den viser ifølge Berger at lærerkuttene i Alta kommune fortsetter. Hun har konkrete eksempler fra Alta-skolen og viser til hva som har skjedd hos Gakori skole.

– Virkeligheten er at det er færre lærere til å undervise flere elever. Blant annet har Gakori skole mistet fem lærere de siste årene uten at det er blitt færre elever her.

Vil ikke kutte

Venstre er et av partiene som vil opprettholde lærertettheten i Alta, og sier nei til kutt som ikke er relatert til elevtallsnedgang.

– For oss i Venstre er skolen veldig viktig. Samtidig er den økonomiske realiteten i kommunen sånn at vi ikke har ressurser til å ansette flere lærere, men vi kan heller ikke være med på å redusere lærertettheten. Derfor sier vi nei til å kutte fire lærerstillinger, og har valgt å bruke blant annet økt eiendomsskatt til å finansiere de 2,4 millionene de fire lærerstillingene koster kommunen, sier Venstres Trine Noodt.

Frp har ingen penger fra økt eiendomsskatt å bruke på å opprettholde lærertettheten, men har funnet andre poster for å finansiere de fire lærerstillingene rådmannen ønsker å kutte.

– Det er uheldig å bruke lærerkutt for å saldere budsjettet, og Frp foreslår å fjerne kuttet. Resultatene viser at Alta kommune har en jobbå gjøre for å få opp kvaliteten i Alta-skolen, og da er ikke lærerkutt rett medisin, sier leder i Alta Frp, Odd Erling Mikalsen.

Ap og resten av posisjonspartiene har i sitt budsjettforslag godtatt rådmannens forslag til kutt av fire lærerstillinger for å spare penger. Ifølge Søraa vil ikke skolene, og da heller ikke elevene, merke noe til kuttet fordi det er innarbeidet som  en del av justeringen som skjer naturlig i starten av skoleåret.  

Vil endre skolehverdagen

Rikke Raknes har ansvaret for Alta-skolen som presterer lavere enn landssnittet på flere parametere.

– Det er vi ikke fornøyd med og har igangsatt en rekke tiltak.

Rikke Raknes.Foto: Arkiv

– Brukt pengene rett

Hun vil verken bekrefte eller avkrefte påstandene om at det har blitt syv lærere færre på 1. til og med 4. trinn, til tross for nasjonal satsing.

– Det stemmer og stemmer ikke. Vi har fått øremerkede midler til syv stillinger. Pengene er gått til syv stillinger, eller 6,98 hele stillinger. Dette er transparente tall og pengene kan følges hele veien fram til konkrete stillinger. Så er det gjort andre justeringer, blant annet i forhold til elevtall og endringer for baser med mer. Det har gitt stillingskutt og vi har dermed ikke syv flere stillinger enn det vi hadde før pengene til tidlig innsats kom, forklarer Raknes.

Kommunallederen viser til at Alta kommune har en høy lærertetthet fordelt på kommunens små og store skoler. I 2017 har Alta 10 elever per kontaktlærer. Dersom de minste skolene, som naturlig har svært høy lærertetthet, holdes utenfor senkes tettheten til 12 elever per lærer.

Går vi tilbake til skoleåret 12/13 og ser på lærerårsverk i forhold til elevtallene var det 2762 elever, fordelt på ordinære lærerårsverk, ga det en lærertetthet på 13,7. I skoleåret 2014/15 var det 2676 elever, noe som fordelt på årsverk gir en lærertetthet på 14,4. I 2017/18 viser tallene at elevtallet har sunket til 2639 og lærertettheten er 13,7. Altså likt med skoloeåret 2012/13. I alle disse tallene er årsverk til spesialundervisning og ekstra fremmedspråk holdt utenfor. Med disse årsverkene inne ville lærertettheten ligget så høyt som en lærer per 10 elever.

Flere lærere

Raknes peker ut skolestrukturen som en vesentlig årsak til at lærertettheten er høy. I praksis betyr det at Alta har få store klasser, men mange små og mellomstore. Hun sier at det er stort sett på de store barneskolene i sentral-Alta at den nye lærernormen vil kreve flere lærere.

– Bossekop, Elvebakken, Saga, Gakori og Komsa klarer neppe kravet om en lærer på 15 og 20 elever slik normen krever.

– Hva med Alta Ungdomsskole og Sandfallet Ungdomsskole?

– De ligger faktisk godt innenfor kravet. Ungdomsskolen, som har fått mye  oppmerksomhet på grunn av store klasser, har en lærertetthet i ordinær undervisning på 10,8 som er langt under kravet på minimum en lærer per 20 elever. Sandfallet ligger på 14,1. 

Kommunallederen tror ikke at flere lærere i seg selv vil gi en bedre skole.

– Flere som gjør det samme som i dag, vil ikke løse noe. Vi må gjøre noe annet. Skolen må bli i stand til å takle sosiale problem hos elevene, og ulike utfordringer knyttet til psykisk helse. Derfor er jeg veldig glad for opptrappingen som vil gi oss flere helsesøstre inn i skolen, sier Raknes. Hun tror at undervisning der en bruker det tradisjonelle klasserommet mindre, og det «store» mer ved å ta i bruk nærmiljøet, vil virke positivt.

– Det store klasserommet skaper motivasjon og læringslyst hos elevene.