Innen 2025 trenger Alta 138 nye årsverk innen helse, i tillegg til de som slutter ved naturlig avgang. Det fremkommer i Kompetanseplan for helse- og sosial 2017-2021, for Alta kommune. Kommunen beskriver selv behovet som en «kjempeutfordring», og det fremkommer at årsverkene innen helse utgjør 90 prosent av den totale veksten i kommunen i løpet av perioden fra 2015 til 2025.

– Dette blir veldig krevende. Så å si all vekst kommer innen våre områder. Til tross for at det kommer velferdsteknologiske løsninger vil det være behov for menneskelig kompetanse, fastslår Ingunn Torbergsen, nestleder i helse- og sosialadministrasjonen og prosjektleder for organisasjonsutviklingsprosjektet som pågår i kommunen.

For å kunne møte behovene er det tvingende nødvendig å få utdannet nok sykepleiere, som vil være den yrkesgruppen det vil bli mest bruk for. Men utdanning alene er ikke nok. Det å være en attraktiv kommune å jobbe i vil være minst like viktig.

– Vi må gjøre oss lekker, kommenterer Torbergsen, som bekrefter at det både gjelder lønn, faglige utfordringer, kompetanseheving og ikke minst å kunne tilby faste og fulle stillinger til folk.

Mer heltid

Her kommer det viktige prosjektet «God heltidskultur» inn i bildet, noe som ikke minst vil gagne tjenestene innen helse og sosial, om man lykkes. Tjenesteområdet har en gjennomsnittlig stillingsstørrelse på 65 prosent, noe som ikke er tilfredsstillende med tanke på at folk primært ønsker hele stillinger, for å kunne ha en økonomisk forutsigbarhet i livet. I dag må mange helseansatte lappe sammen flere jobber for å få hjulene til å gå rundt, noe som skaper stress og slitasje for den ansatte og i sin tur flere sykemeldinger, og høyere turnover.

– Alta sliter med å rekruttere nye sykepleiere utenfra. De vi har flytter ofte innad i kommunen fra den ene jobben til den andre, bekrefter Torbergsen.

Nye turnuser

Syv avdelinger i helse- og sosial er nå i full gang med å prøve å finne alternative turnuser, slik at man kan oppnå heltid for flere.

– Dette er ingen enkel jobb, og krever en modningsprosess i organisasjonen. Vi må arbeide både med kultur og struktur. Dette omfatter alt fra holdninger, forankring og eierskap  til struktur – eksempelvis  turnuser og arbeidstidsordninger. Både arbeidsgiver og arbeidstaker må tenke nytt og være villige til å strekke seg for å finne nye løsninger. Det finnes ikke en turnus som passer for alle, noe som betyr at hver avdeling må gjøre et arbeid på dette området, sier Torbergsen, som minner om at heltidsfokuset også gjelder hjelpepleierne.

–  Dette er noe de fleste kommuner sliter med å løse. For at alle skal kunne arbeide heltid, må de ansatte arbeide flere helgetimer. For eksempel kan det for noen være å arbeide flere helger i løpet av et år, mens det på andre områder kan handle om lengre vakter i helgene. Samtidig er kanskje det bedre enn at man jobber med mange innleide vikarer, noe som gir mindre kontinuitet i arbeidet med pasientene og fører til større belastning på de fast ansatte, sier prosjektlederen.

– Flere på heltid og færre vikarer, tenker du at det vil virke positivt inn på sykefraværet?

– Ja, helt klart. Vi vet at heltidskultur fører til mindre sykefravær og det gir også bedre kvalitet på tjenestene overfor pasientene, sier prosjektlederen.

Faglig utvikling

I kompetanseplanen beskrives verdien av å få frem en heltidskultur slik:

«En heltidskultur er avgjørende for kvaliteten i tjenestene, den fremmer kommunen som en attraktiv arbeidsgiver, mobiliserer ubenyttet, kompetent arbeidskraft og fremmer et godt og lærende arbeidsmiljø, som frigir tid til ledelse».

– Fagutvikling er viktig for å rekruttere, men også for å beholde eksisterende arbeidskraft. Dersom vi lykkes med heltid vil dette også kunne øke årsverksinnsatsen, uten at man behøver så mange nye stillinger/personer, påpeker prosjektlederen.

Torbergsen er klar på at det koster mye å drive med innleie av vikarer og ad-hoc-løsninger.

–  Ja, det går utover lederressursene også, når de blir spist opp av å måtte sitte og ringe etter vikarer og sy sammen lister. Ellers vil det gi store økonomiske ringvirkninger at sykefraværet går ned, som følge av en mer stabil og helhetlig bemanning, sier hun.

– Til slutt, er det et paradoks at Alta kommune signaliserer at de trenger flere sykepleiere og utdanningsplasser, samtidig som man ikke klarer å innfri løftet om å ansette en ekstra sykepleierstilling på legevakta?

– Ja, det er et paradoks, sier Torbergsen og føyer til at det jobbes internt med å utarbeide en heltidserklæring for Alta kommune.

– Her må det fremkomme hva man vil og hvordan man skal få det til. Skal det løses innenfor de rammene man har, eller skal man øke rammene. Hvilke andre incentiver finnes og slike ting. Når det gjelder lønn er det også slik at man ikke bør komme i en situasjon hvor kommunene overbyr hverandre. Da vil kommuner med dårlig økonomi fort sitte igjen med svarteper.