Etter at samhandlingsreformen kom og kommunene fikk ansvaret for pasienter som tidligere lå ferdigbehandlet på sykehus, har det blitt tøffere å være sykepleier ute i kommunene.

– Samhandlingsreformen har gjort at det er mye mer krevende å jobbe ute i kommunene som  sykepleier. Mange synes det er skummelt å være alene sykepleier på nattevakt, med mange syke pasienter og komplekse diagnoser, sier Ingunn Torbergsen, nestleder i helse-og administrasjonsavdelinga i Alta kommune, samt prosjektleder for organisasjonsutviklingsprosjektet i Alta kommune.

Hun legger til:

–  Jeg lurer på hva sykepleierutdanningen gjør i forhold til å ruste studentene for det som venter dem når de er ferdig utdannet.

God innsikt

Linda Okstad, assisterende instituttleder ved Helse- og omsorgsavdelinga ved Norges arktiske universitet campus Hammerfest, forsikrer at studentene forberedes på den nye virkeligheten.

– Jeg er helt enig i hennes betraktninger, og dette har vi på mange måter også forutsett. I grunnutdanningen er  alltid målet å utdanne gode generalister i sykepleiefaget, da selvsagt med bakgrunn i Finnmarks utfordringer i helsevesenet. Studentene får svært god innsikt i utfordringene praksisfeltet står i, både gjennom praktisk og teoretisk trening, sier Okstad.

Flere må ha master

Hun sier at de sykepleiefaglige utfordringene i kommunehelsetjenesten er i sterk endring og kompetansekravet til sykepleierne som arbeider der, er etter hvert blitt så store, at utdanningsinstitusjonen mener det er nødvendig at så mange som mulig bør ha utdanning på masternivå. Derfor har skolen utarbeidet og gjennomført tre masteremner.

– Masteremnene har navnet «Distriktsykepleie», og søker i korte trekk å utruste sykepleiere som arbeider i distriktene. Disse jobber ofte langt unna andre kompetente fagpersoner og vi ønsker å ruste dem til å kunne gjøre gode, faglige vurderinger og valg, når de kommer til akutt og kroniske/langvarig syke, sier Okstad.

Grunnutdanning pri.1

Ingunn Torbergsen i Alta sier at første prioritet blir å skaffe tilstrekkelig med personale med grunnutdanning.

– Dernest kommer vi til å lyse ut stillinger med krav om videreutdanning og stimulere våre egne ansatte til å ta videreutdanning. Økonomien setter imidlertid noen begrensninger på volumet på hvor mange vi klarer å videreutdanne, sier Torbergsen, som påpeker at kommunen kan få kompensert deler av utgiftene via midler fra Fylkesmannen, via kompetanseløftet.

– En utfordring har vært at ansatte som tar master ofte søker seg ut av ordinær tjeneste og velger en annen karrierevei. Det blir viktig framover å klare å beholde de som tar videreutdanning i tjenestene, slik at deres kompetanse kommer våre brukere til gode.