De var nemlig med på å starte den norske delen av ICAN, kampanjen som har  fått fredsprisen for sitt arbeid.

Søndag mottar Beatrice Fihn, daglig leder av ICANs hovedkontor i Geneve, og Setsuko Thurlow, som var 13 år da amerikanerne slapp en atombombe over Hiroshima, Nobels fredspris på vegne av ICAN – Den internasjonale kampanjen for avskaffelse av atomvåpen.

Startet i Australia

ICAN ble startet i 2007 av den australske avdelingen av Internasjonale leger mot atomkrig (IPPNW) ut fra erkjennelsen av at atomvåpen i seg selv utgjør en overhengende fare for livet og livsgrunnlaget på jorda. Leder av Nei til atomvåpen, Stine Rødmyr, forteller at arbeidet med å etablere den norske delen av ICAN startet i 2010 som et samarbeidsprosjekt mellom Nei til atomvåpen der hun selv var med, Norske leger mot atomvåpen der Kirsten Kjelsberg Osen var med og Den norske Pugwash-komiteen, som tilhører en organisasjon av forskere som arbeider for å avskaffe atomvåpen. De tre organisasjonene hadde da allerede i mange år arbeidet sammen.

– Vi fant ut at vi var nødt til å skape press fra grasrota. Som grasrotorganisasjoner, spesielt Nei til atomvåpen, var det viktig å få frem at vi ville ha et forbud mot atomvåpen og full atomnedrustning, sier Rødmyr.

Den direkte foranledningen til dannelsen av ICAN i 2007, var sammenbruddet i forhandlingene under Ikkespredningsavtalens tilsynskonferanse i 2005, der det ble klart at atomvåpenstatene ikke vil overholde plikten til å avskaffe atomvåpen.

Fikk støtte fra UD

Lyspunktet skulle komme i 2010, da Stine Rødmyr fikk kontakt med UD som var interessert i å støtte ICAN både økonomisk og idemessig gjennom det såkalte humanitære initiativet som fokuserer på atomvåpnenes katastrofale virkninger på mennesker, klima og økosystemer. Som ledd i dette arrangerte UD en stor interstatlig konferanse i 2013 med ICAN som medarbeider fra sivilsamfunnet.

– UD var den gang veldig positiv og nærmest pushet oss, forteller Kjelsberg Osen.

– Etter hvert ga de også penger til den internasjonale del av kampanjen, så man kan godt si at arbeidet til ICAN i flere år ble finansiert av Norge. At to altaværinger har stått sammen i begynnelsen av dette er jo i tillegg veldig artig, hun. Men det er mindre morsomt at den nåværende regjeringen har kuttet den økonomiske støtten til ICAN og ikke vil signere atomvåpenforbudet av hensyn til NATO, legger hun til.

I ekstase

Altaværingene legger ikke skjul på at det å få fredsprisen for et arbeid de har vært med på fra starten av, er meget stas.

– Prisen er et voldsomt løft og helt avgjørende for å få gjort kjent hva ICAN står for. Vi har mange ganger vært i tvil om det skulle være mulig å få til et forbud mot atomvåpen. Det var ikke før at vi fikk nyheten fra FN 7. juli at vi våget å tro på det, sier Rødmyr.

– Hvordan påvirker prisen deres arbeid videre?

– Det er blitt en helt annen virkelighet, etter å ha fått fredsprisen. Før var det sånn at det var nesten umulig å få uttale seg på Dagsnytt. Plutselig er det media som vil ha tak i oss, stråler hun.

Men, det er nå arbeidet starter, mener Kjelsberg Osen.

– Prisen er en vitamininnsprøytning. Den gir både oppmerksomhet, prestisje og tyngde til arbeidet som må gjøres videre. Vi er på ingen måte i mål. Fortsatt er atomvåpnene der. Men, vi har forbudet og fredsprisen som redskaper i arbeidet med «å stigmatisere, forby og eliminere atomvåpen», som det heter i det humanitære løftet.

– Det er viktig at verdenssamfunnet går sammen om å redde livet på jorda. I stedet for å la atomvåpenstatene bestemme, har ICAN fått de atomvåpenfrie statene og sivilsamfunnet til å ta ledelsen. Folk har skjønt at atomvåpen er en fare og vil ikke lengre la seg tyrannisere av disse farligste av alle masseødeleggelsesvåpen, sier hun.

Ward Wilson er en av verdens fremste eksperter på atomvåpen. Her med Stine Rødmyr. Foto: Privat

Har fått kritikk

Til TV2 uttaler utenriksminister Børge Brende at han mener atomvåpenforbudet kan svekke pågående nedrustningsprosesser.

–  Statsministeren og jeg har gratulert ICAN, men vi kan ikke støtte et forbud i FN mot atomvåpen når ingen av de landene som har atomvåpen, er med. Og så lenge andre land har atomvåpen, så må NATO ha det, sier Brende til kanalen.

Atomvåpenforbudet er ikke populært blant atomvåpenstatene og deres allierte, spesielt ikke på høyresiden i politikken, sier Kjelsberg Osen.

– Men når forbudet trer i kraft, vil også NATOs sikkerhetsstrategi som baserer seg på atomavskrekking, være i strid med folkeretten. Dette vil bli et etisk problem for Norge som rettsstat, uansett om Norge selv signerer og ratifiserer forbudet eller ikke, avslutter hun.