15. desember åpner alpinanlegget til SarvesAlta i Rafsbotn og i forkant av det har tråkkemaskinen tatt utallige turer opp og ned bakkene. Bak spakene sitter pensjonisten Jan Opgård, og det er tydelig at han trives.

– Ja, jeg stortrives. Og jeg tror mange pensjonister misunner meg denne jobben. Jeg kan ikke skjønne noe annet, sier Opgård med et stort smil før han legger til:

– Du vet, når man har sittet i en maskin gjennom et helt arbeidsliv så vil man savne det. Her kan jeg leke meg akkurat når jeg vil.

Den nye tråkkemaskinen som han kjøpte i fjor har med sine 385 hestekrefter ingen problemer med å ta seg opp de bratteste kneikene.

– Den gamle begynte å trøble litt, så jeg tenkte at det orker jeg ikke. Skal jeg holde på med dette så må maskineriet være skikkelig. Man må kunne stole på at alt fungerer når behovet er der.

Sist vinter var det han selv eller svigersønnen Viktor som måtte til pers hver gang tråkkemaskinen måtte i drift. I vinter får pensjonisten litt mer fri.

– Jeg holder på å lære opp to til. Så jeg kan slappe litt mer av selv, men å gi meg helt blir ikke aktuelt, sier han.

Fransk altmuligmann

En av de han har til opplæring er fransmannen Guillaume, eller Jim som daglig leder Synnøve Opgård Andersen av enkelthetsskyld får lov å kalle han.

Saken fortsetter under bildet.

TIL GOD HJELP Franske Guillaume tilbringer vinteren i Alta for å jobbe for Synnøve Opgård Andersen og SarvesAlta. Foto: Magne Ek

– Jeg var her i fjor sommer og jobbet med å sette opp klatreparken og vi ble da enige om at jeg skulle komme tilbake og jobbe her en hel vinter. Nå er jeg her og her blir jeg til sesongen er over, sier franskmannen.

I tillegg til å sette opp klatreparker rundt om i verden har han erfaring som løypepatrulje og redningsmann i franske skibakker.

– Jeg har fått mange forskjellige oppgaver siden jeg kom og når jeg snart får kjøre tråkkemaskinen alene så er det vel ikke så mye jeg ikke kan holde på med. At jeg har vært med på å sette opp klatreparken gjør at jeg kan bidra også der om det er nødvendig, sier «Jim» som har fått signaler om at det neste sommer venter montering av klatreparker både i Canada og i New Zealand.

Selv om selve klatreparken i Rafsbotn er vinterstengt er det fortsatt mulig å bruke deler av den.

– Vi har kjøpt inn truger og har en pakke som innholder trugetur gjennom skogen og opp til der den lengste ziplinen starter, også ned igjen etter den, sier Synnøve Opgård Andersen som også blir familiens hotelldirektør nå som Bjørnfjell mountain lodge er åpnet.

Godt belegg

– Vi har faktisk fått en booking 15. desember når bakken åpner, og vi får et gjeng hit på julaften som blir her i jula. Men fra januar og ut tror jeg faktisk det kommer til å bli fullbooket. Interessen har vært stor, sier Opgård Andersen som dermed får litt mer å tenke på når turistene ankommer.

– Vi skal servere overnattingsgjestene våre frokost før bakken åpner og middag etter at den er stengt, så for vår del er det mye nytt å tenke på. Og vi må virkelig levere skal det bli så bra som vi ønsker at de besøkende skal ha det, legger hun til.

Inntil åpningsdagen fredag 15. desember har de nok å gjøre i Rafsbotn. Mens far sjøl sørger for gode skiforhold skal flere nyansatte læres opp og alt utstyr skal testet og klargjøres før det som forhåpentligvis blir noen gode vintermåneder med storinnrykk.

DRØMMEJOBB: Ikke alle er like heldige som Jan Opgård som får bruke pensjonistdagene i denne doningen med 385 hestekrefter. Foto: Magne Ek