Mandag feiret Kautokeino bygdetun sine første 30 år som institusjon, og mange celebre gjester hadde møtt opp for å delta i feiringen. Det kom også klart frem, at fra å være et lite museum, så ønsker man nå å vokse seg større og ta imot flere gjester årlig.

Omlag 30 gjester møtte opp da jubileumsuka startet mandag kveld, blant dem ordfører Johan Vasara, styreleder Johan Ailo Kalstad og daglig leder i Ridduduottarmuesea , Anne May Olli. Etter åpning og flere foredrag om bygdetunet, ble det servert kaffe, frukt og bursdagskaker.

Snedig start

Guovdageainnu Gilisillju, eller Kautokeino bygdetun som de fleste bruker, så dagens lys i 1987, etter en morsom forhistorie og et inderlig ønske fra det daværende kulturstyret, som mente at en måtte begynne å ta vare på alle gamle ting som fantes i kommunen.

Bak innsatsen og blant flere andre, så var Reidar Erke og Inga Hermansen Hætta sentrale. Begge lurte på hvordan de skulle angripe kulturstyrets ønske for å realisere et eget museumsbygg. Løsningen var å invitere sentrale politikere til Kautokeino og vise dem området, og der servere margebein og buljong.

– Ja, det er jo litt artig å tenke på i dag. Ikke hadde vi fått tak i kjøtt heller, bare margebein, humrer den første museumslederen, Reidar Erke.

– Vi gjorde så, og disse viktige beslutningstakere kom faktisk til Kautokeino. Ikke vet jeg om margebein gjorde susen, men faktum var i hvert fall at det gikk mot valgår og det var vårt motsvar til valgflesket. I 1985 kom det brev fra to instanser, deriblant kulturdepartementet, signert kulturminister Lars Roar Langslet. I brevet fulgte også med totalt over 6 millioner kroner, som var mye penger den gang. Dermed var vi i gang, minnes Erke. Året var 1985.  To år senere ble det nye bygget åpnet med pomp og prakt.

SENTRAL: Reidar Erke sto i spissen for pionerene som jobbet hardt for å realisere starten av Kautokeino bygdetun. Han ble da også den første lederen ved nybygget og senere kultursjef. Foto: Johan Mathis Gaup

Store visjoner

I ordførerens tale kom det frem at han selv var fire måneder unna sin egen unnfangelse da dette skjedde. Han valgte likevel å vie mesteparten av sin tale til fremtiden.

– Vi har for det første verdens største samling av samiske historiske gjenstander, og flere vil det bli med Bååestede-prosjektet, der man har startet en tilbakeføring av historiske samiske gjenstander som har vært oppbevart i diverse magasiner og arkiver landet rundt. Vi har i tillegg en del unikt ved vår kommune, idet vi har to plasser i Unescos verdensarvsliste, nemlig Struves meridianpunkt ved Muvravarre, og samlingen med Sophus Tromholts fotografier i kommunen. I tillegg har kommunen arvet en stor del av multikunstneren Nils Aslak Valkeapääs malerier. Dette er elementer som gir innhold, noe å fylle et nytt og større bygg med – og gir oss gode kort på hånden når vi skal forklare ovenfor bevilgende myndigheter et slikt behov, forteller Vasara.

– Jeg har registrert at vi bare har, for å bruke det ordet, om lag 1.500 besøkende ved bygdetunet hvert år, og det er lite sammenliknet med Aitte og Arran, for eksempel. Med så mye innhold vi har, og vil få etter hvert, så betyr dette at vi skal ha et stort utviklingspotensiale for et økt besøk i fremtiden. En betydelig økning, understreker han.

Visjoner gir utvikling

Ordføreren kunne ikke glede museumsleder Johan Ailo Hætta med direkte penger på stående fot, men understreket betydning av planer og visjoner.

– At vi legger lista høyt og viser til hvordan og hvorfor vi ønsker å utvikle oss, er ord de høye herrer ønsker å høre, og da kan det skje ting fremover. Vi har også bedt om et møte med den norske Unseco-kommisjonen, der vi sammen vil drøfte hvordan vi skal løfte frem det vi i Kautokeino har på deres verdensarvsliste, avslutter ordføreren ivrig.

Dagens museumsleder, Johan Ailo Hætta, som er den femte i rekka, fikk mye skryt for sitt arbeide, blant annet fra navnebror og styreleder Johan Ailo Kalstad.

– Han har tatt opp tråden fra starten av bygdetunet, nemlig å samle folket og jobbe for dem. I begynnelsen kom folk og hjalp til med å rekonstruere gamle hus, fiskegammer og andre redskaper – og slik ble dette et folkets bygdetun. Også Hætta er flink til dette, da han ofte har tilstelninger og arrangementer som trekker bygdefolk og andre til bygdetunet, pluss at han også samarbeider med organisasjoner og enkeltpersoner i bygda. Det er slik vi ønsker å fremstå, og vi tror han vil kunne føre vårt bursdagsbarn enda et steg videre i tråd med våre visjoner om nytt bygg, og severdigheter for folk fra hele verden i fremtiden, sier Kalstad til Altaposten.

n Kautokeino bygdetun feirer seg selv helt frem til søndag med mye å se på inne i den gamle internatbrakk fra 1948.