Da Kjetil Linnes var 10 år flyttet moren og småsøstrene, mens Kjetil og broren ble igjen hos faren.

– Det var ikke noe særlig. Jeg var veldig glad i søstrene mine og i mamma, og over natta ble alt endret, sier den 51 år gamle popstjerna fra Alta.

Vinylplatene

Han sitter i en brun Chesterfield-stol i stua hjemme på Kronstad. Fletwood Mac’s album «Rumours» snurrer dempet fra vinylspilleren i bakgrunnen, i sofaen sitter kona Guri inntullet i en haug med strikketøy og på det lave brune trebordet står en skål med smågodt.

Overskygget alt

Han vokste opp i en tid da Pink Floyd, Deep Purple, Led Zeppelin, Police og Rolling Stones torpederte middagsluren til tenåringsforeldre verden over. Men for Kjetil Linnes og hans kamerater var det ingenting som overgikk fire unggutter fra Liverpool i England: John, Paul, George og Ringo.

– Interessen for Beatles var så stor at den overskygget det meste, både fotball og jenter. Vi kjøpte ukeblader og lagde utklippsbøker med alt vi fant av bilder og notiser om Beatles. Det ble prestisje i å finne de mest sjeldne utklippene, de som andre ikke hadde sett enda. Og så leste vi i hverandres bøker og snakket om heltene våre. Kjetil hadde ofte de mest spennende utklippene og fortellingene, forteller Bjørn Conrad Berg, som er en del av bandet The Norwegian Beatles, som forøvrig består av Kjetil Linnes, Kai Henning Skimelid, Vegar Fagerhaug Johansen og Håvard Pedersen.

Linnes ler godt når han konfronteres med Bergs tilbakeblikk.

– Ja, jeg brukte å finne mye gamle ukeblader ute i Lille Lerresfjord, der pappa kommer fra. Så det var nok der mange av gullkornene ble funnet.

Vi er som hånd i hanske

Han var bossekoping, hun var kronsting og de møttes i en tid da puddelkrøllene og hockeysveisen var in, og gutter så vel som jenter gikk rundt i rosa Ball-gensere, hvite tennissko og lyse jeans trukket godt opp i skrittet.

80-TALLS-KJÆRESTER: Kjetil og Guri Linnes ble kjærester på det glamorøse 80-tallet og har holdt sammen siden. Foto: Privat

Faren kausjonerte

Brødrene Linnes hadde kult-status i byen, etter å ha åpnet byens første plate- og videosjappe, i det tidligere Bohem-bygget i Bossekop, der Narvesen i dag ligger.

– Det begynte med at Kjetil sluttet på yrkesskolen, der han gikk elektrolinja en veldig kort stund. Etter det hadde han ingenting å gjøre. Det eneste han var interessert i var jo musikk. Det endte med at pappa kausjonerte for et lån, slik at han kunne starte platebutikk. Kort tid etter kom jeg hjem fra militæret og hadde heller ikke hadde noe å gjøre. Så da startet jeg videobutikk i den andre halvdelen av lokalet, forteller Roger, Kjetils ett år eldre bror.

I «Det nye»

For å få opp lønnsomheten utvidet de butikken til storkiosk, hvor altaværinger for første gang kunne handle brus, blader og pølser til alle døgnets tider, i det som fikk navnet «Storkiosken plate og video». Millionene rullet inn og brødrene ble i 1987 viet to sider i tenåringsbladet «Det nye», under den tabloide overskriften «Arbeidsløs Alta-gutt ble kioskmillionær». De ansatte bestod av venner og kjærester. I euforien startet Linnes-guttene en ny avdeling på «City», eller Alta sentrum, som det heter idag.

GYLDNE TIDER: Roger og Kjetil Linnes var byens helter da de drev Storkiosken plate- og video. Her en faksimile fra «Det nye» i 1987. Foto: Hanne Larsen

Guri overtok

Bedriften gikk gjennom et par konkurser, før Guri tok over styringa, med kjæresten som ansatt. – Jeg og Roger kunne mye, men akkurat den økonomiske biten var vi ikke så flinke med, medgir Kjetil ærlig. Guri drev storkiosken, parallelt med at de eldste barna kom til verden. Videobutikken var en skattekiste for filminteresserte. De hadde rett og slett «alt» av både gamle og nye filmer

– Ja, vi hadde virkelig bra utvalg, mimrer Guri, som både var og er en svoren filmentusiast.

VENNER: Guri og Kjetil har felleskap i musikken og det er ikke få konserter de har vært på rundt i verden. Foto: Hanne Larsen

Skogen, skogen

I dag jobber Guri på Kapphal og sammen med sin kjære finner hun underholdning i serier som «Breaking bad», «House of cards» og «Six feet under». På TV blir det nyheter, Skavlan, Nytt på nytt – og for Kjetils del – fotball.

– Hadde Kjetil satset kunne han blitt veldig god, sier tidligere damelandslagstrener Roger Finjord, som også har hatt gleden av å trene Nerskogen IL opp fra 6. til 3.divisjon på 90-tallet.

– Kjetil var en utrolig god spiss og han var svært delaktig i resultatene. I tillegg var han en fantastisk fyr sosialt. Rolig og veldig god å holde humøret oppe. Jeg husker også at vi spilte inn klubbsangen til Nerskogen i studioet hans på Kronstad. Det var noen vanvittig artige år, fastslår Finjord.

FOTBALL-TALENT: Kjetil Linnes kunne ifølge en ex-landslagstrener blitt en meget god fotballspiller om han hadde valgt den veien. Foto: Privat

Fotballdilla

Da Kjetil var liten, var det i tillegg til musikk, kun fotball som stod i hodet på han. I friminuttene ble lærkula flittig brukt og ofte ble han og kameratene igjen på Bossekopbanen etter skoleslutt. Barndomskamerat Bjørn Conrad forteller:

– Når vi ikke var på Bossekopbanen møttes vi enten på parkeringsplassen nedenfor Ragnar Trulsen eller hjemme hos meg på Storgjerdsbakken. Vi samlet på fotballkort og hadde tapetsert veggene med bilder av favorittlagene og favorittspillerne våre. Kjetil sitt lag var Liverpool og favorittspilleren Jimmy Case med draktnummer 8. Kevin Keegan var spilleren med størst X- faktor, uansett hvilken favorittklubb man hadde, så man fant seg gjerne en favorittspiller som var litt mer sin egen. Kevin Keegen var liksom allemannseie den gangen. Valg av fotballklubb og favorittspiller er ganske beskrivende for Kjetil. Han hadde allerede da sansen for å gå egne veier og ikke bare være en i mengden.

Kjetil bekrefter at vennskapet til Bjørn Conrad betyr mye og det var ikke få ettermiddager han som guttunge sprang over den da ubebodde Gakori-myra og opp til Storgjerdsbakken.

– Jeg spiste ofte middag hos Bjørn Conrad og dem, og jeg var gjerne der helt fra skoleslutt til jeg skulle hjem om kvelden, minnes Kjetil.

Måtte berges selv

Da moren og faren skilte lag ble livet for brødrene på 10 og 11 år snudd på hodet fra den ene til den andre dagen. Mens moren flyttet til Kirkenes med de to småsøstrene Tone og Wenche, ble altså guttene igjen hos faren. Kjetil medgir at det var en opprivende periode, men at de ikke hadde noe annet valg enn å berges så godt de kunne. Følelsesmessig, og praktisk.

– Pappa var fisker, så vi måtte tidlig klare oss selv. Jeg og brodern ble veldig selvstendige, og vi tok egentlig vare på hverandre. Gubben brukte å vekke oss før han dro på jobb. Da stod han i soveromsdøra og ropte: «Gutta stå opp. Klokka e syv». Da stod vi opp, kledde på oss og lagde oss mat sjøl.

Kjetil ler og legger til:

– Det hadde jo ikke gått i dag. Men slik var det den gangen.

Musikalske barn

Kjetil og Guri har tre barn. Camilla Michelle (28), Jonathan (22) og Leo (14). De to eldste bor i henholdsvis Oslo og Bergen, mens yngstemann fortsatt er under foreldrenes kontroll hjemme. Samtlige av barna er musikalske, men dessverre er det så som så med lysta til å forvalte arven.

– Camilla er kjempeflink til å spille gitar og hun har en rytmefølelse som jeg misunner henne, sier faren, mens moren forteller at den mellomste også er dyktig på gitar, men foretrekker fotball.

– Når det gjelder den minste skruen, så kjøpte vi trommesett til han da han var syv år. Han brukte å sitte på rommet og luftspille Zeppelin og vi så straks at han hadde talent, forteller Kjetil ivrig, før kona en smule resignert legger til:

– Men nå har dataen tatt overhånd. Den eneste trøsten er at dem blir gode i engelsk.

Betales-tilstander i Gakori

«Teenage» var navnet på det aller første bandet Kjetil Linnes startet, i 1979. Da var han 13 år og sammen med Tor Odd Rasch Hansen, Bjørn Conrad Berg og Kai Henning Skimelid utløste han elleville tilstander fra verandaen i Gakori, der de talentfulle guttene brukte å holde utendørskonsert.

– Det var rene Beatles-hysteriet, med småjenter som stod utenfor huset vårt og hylte og skrek, ler Roger, som husker at broren startet karrieren med en balalaika han hadde fått hos bestefaren.

– Men da Kjetil var 10-11 år, så kjøpte fadern gitar til han. Han så nok at han hadde et talent, sier Roger, som minnes at kjelleren i Gakori var fast øvingslokale.

– Jeg beundrer pappa. Da han kom hjem fra jobb la han seg på sofaen og sov, mens vi øvde i kjelleren. Han klagde aldri. Og vi spilte sinnssykt høyt, bekrefter Kjetil.

Turnerte som 15-åring

Som fisker kunne faren være borte i både en og to uker av gangen. Utrolig nok stod huset på samme plass hver gang han kom hjem.

– Det samlet seg masse ungdommer hjemme hos oss i helgene, og mens Roger hadde fest i stua, satt jeg på rommet og spilte gitar, sier Kjetil, som faktisk hadde en profesjonell jobb som musiker i en alder av 15 år.

– Jeg fikk være med Roger Mathilassi, Geir Jonas og Bjørn Frode Hansen sørover. De hadde et band som het White cap og hadde blitt forespurt om å være  backing for blant annet Jan Rohde, en svensk rocker, forteller Kjetil.

Eventyret varte helt til det ble stilt spørsmål ved at unge Linnes spilte og vanket på steder der alkoholen fløt mer eller mindre fritt.

– Vi reiste rundt i folkeparkene i Sverige og overalt ble det servert alkohol, minnes Kjetil, som ikke hadde trang til å teste ut varene på denne tiden.

–  Jeg tok faktisk ikke min første øl før jeg var 18 år. Det skjedde i kjelleren på hotellet. «Klubben» het det vel.

Moren og faren skiltes som venner, og de to guttene feiret jul og påske annenhver gang hos hver. Da møtte de også småsøstrene sine. Altaposten spør Linnes om han har reflektert over hva alle de bitre skilsmissene man er vitne til, gjør med barna.

– Det må rett og slett være forferdelig. Jeg er veldig glad for at mamma og pappa var venner. Og jeg er selvsagt glad for at det har gått bra med oss, sier han, og legger bekreftende til at begge foreldrene lever i beste velgående, på hver sin kant av landet den dag i dag.

TIDSRIKTIG: Kjetil og Guri Linnes synes dette bildet er uslåelig og vi er helt enig. Foto: Privat

Guro og Kjetil er blant de få som får det til på første forsøk.

– Vi har vært ilag i over 30 år, sier Kjetil, mens Guri fullfører:

– Og vi er som hånd i hanske. Det som er tingen, er at vi er like mye venner som vi er kjærester.

– Hvordan var det tidligere, da barna var små og du satt hjemme, mens Kjetil var på spillejobb, omgitt av festglade jenter?

–  Det hadde nok ikke gått så bra hvis vi hadde begynt ilag da vi var 30 år. Men vi har vært ilag siden starten, så jeg er vant til at Kjetil er mye borte. Det gjør meg ingenting. Jeg koser meg i mitt eget selskap. Dessuten vet jeg jo at det er dette han elsker å drive med, sier Guri.

Hun minner også om fordelene med å ha en mann hjemme på dagtid, mens ungene er i den verste krabat-alderen.

– Kjetil var hjemme med alle tre barna. Og han hadde alltid middagen klar når jeg kom hjem. Det har han fortsatt med. Der er jeg heldig, sier hun.

– Men frokosten ordner Guri, så spiser vi ilag, sier Kjetil og smiler.

Guri kan faktisk ikke komme på en eneste negativ ting når hun skal beskrive «gubben» sin.

– Nei. Kjetil er rolig og reflektert og i mine øyne verdens snilleste gutt. Det er aldri nei der. Det er nesten så det kan bli for mye, sier hun.

Går turer

Selv om han er en myk mann, har Kjetil Linnes det vi trygt kan kalle en kul popstjernelook. Sort t-skjorte, skinnreim rundt håndleddet og sorte skinny-jeans. Han kunne like gjerne vært 30. Kona blomstrer i rød ullgenser, med sorte lokker rundt et hjerteformet ansikt. I en tid der «alle» trener, må vi nesten spørre om det.

– Vi går turer, sier Guri.

– Og jeg er den som prøver å finne bakker for å få opp pulsen, sier Kjetil.

–  Vi vet jo at det er fornuftig. Men ikke for det. Vi liker det også, sier ekteparet og småhumrer.