Torsdag behandler formannskapet saken «Regulering av festeavgift». Går denne gjennom både formannskap og senere kommunestyret slik administrasjonen foreslår, vil det få dramatiske konsekvenser for alle gårdeiere med festetomt og deres leietakere.
Dramatiske utslag
Kommunestyret har nemlig tidligere vedtatt å skru opp satsen for tomter i sentrumsområdet. Skal en aktør kjøpe tomt fra kommunen i sentrumskjernen må vedkommende ut med 5.000 kroner per kvadratmeter, i «randsonen» utenfor er prisen 3.000 kroner.
Men satsene gjelder ikke bare ved kjøp av ny eiendom. Også eksisterende eiendom verdiberegnes ut fra samme satser.
Utslagene er store – for noen aktører enorme, fremgår det av saksfremlegget som legges fram for formannskapet (se tabell). Her foreslås det å beholde prosentsatsen (5 pst.) i årlig festeavgift av eiendomsverdien – samtidig som eiendomsverdien i flere tilfeller mangedobles. Ordningen skal fases inn over 5 år.
Les rådmann Bjørn-Atle Hansens kommentar nederst i saken: Vurderer å redusere prosentsatsen.
En skikkelig kalddusj
Altaposten har snakket med gårdeiere og næringsaktører, samt både Kjetil Kristensen i Alta næringsforening og Tore Wæraas i NHO Finnmark.
De er alle samstemte. Dette går ikke an.
– Jeg fikk ikke sove i natt. For oss betyr dette en helt enorm økning, vi snakker godt og vel to millioner kroner ekstra i årlige kostnader. For oss, som nylig har kjøpt stor bygningsmasse i sentrum under gitte forhold, så er dette en skikkelig kalddusj, sier Jonas Haugen.
Samtidig har han flere leietakere å fordele regninga på.
– Vi er sånn sett ikke de som er aller verst stilt. Men likevel er dette kritisk for oss, og det er kritisk for leietakerne.
Spiser hele overskuddet
Blant de som isolert sett rammes hardest etter hva Altaposten forstår, er Østlyngen Eiendom AS. De fester 10 mål tomt, og har en eneste leietaker å fordele kostnadene på – Fagmøbler.
For at ikke eiendomsselskapet skal knekke sammen må møbelbedriften bære disse kostnadene, om selskapet tenker å beholde hele eiendommen.
– Det er helt hinsides, dette. Det kan slå beina under oss. Og så lurer folk på hvorfor de finner billige varer på nettbutikken... Nei, for oss som bidrar med skatter og avgifter til kommunen, holder folk i arbeid og bidrar til aktivitet i sentrum, så er dette trasig. Man blir rett og slett fortvilet av dette, sier daglig leder Håvard Mannsverk.
– Dette er 10 prosent av omsetninga til Fagmøbler, det blir ikke store marginer igjen?
– Nei, nei det går ikke dette. Jeg er redd for bedriftens ve og vel om dette blir gjennomført. Det tvinger oss til å gjøre dramatiske tiltak, sier han, vel vitende om at møbelforretningen balanserte på stram line fram til konkurrenten Bohus måtte kaste inn håndkleet for noen år siden.
Konkurransevridende
Også langs Markveien er fortvilelsen stor.
Ernst Henriksen og AE Motor driver høvelig sunt, med et par hundre tusen i resultat flere år i strekk. Nå står bedriften overfor en situasjon der gårdeier får ei ekstraregning på over 400.000 kroner.
– Dette kan det godt være vi må bære. Summen tilsvarer det vi har hatt i overskudd på vårt beste år, og det er klart – skal vi klare å drive i pluss må vi øke prisene.
– På Aronneskjosen, der dere har flere konkurrenter, blir økningen kroner null. Hva tenker du om det?
– Ingenting? Hva? Jøss... Dette vil være sterkt konkurransevridende. Nei, jeg synes dette blir veldig feil, sier han.
– Har du lest riktig?
Nabogårdens eier Øystein Ernstsen er på ferie når Altaposten ringer:
– Dette høres, heh, det er nesten så jeg ikke tror det du sier. Er du sikker på at du har lest riktig? Dette vil være svært dramatisk. Verst blir det for gårdeiere med store eiendommer og få leietakere, sier Ernstsen.
Et eksempel på en aktør som Ernstsen omtaler er Ole Petter Haugen. Han har stor eiendom med lav utnyttelsesgrad og begrenset med leietakere å fordele byrden på:
– Regnestykkene mine viser at jeg vil ende med en årlig avgift på 1.350.000 kroner per år. For de som bor i bygget fører det til mer enn en dobling av felleskostnadene, fra dagens 1.650 kroner. Og det er før vi snakker om den varslede økningen i eiendomsskatt.
Verst av alt for Haugen er likevel at han har tomme lokaler der Tools holdt til inntil nylig.
– Jeg er pent nødt til å skru opp prisen for å gå i balanse i eiendomsselskapet. Og hvem vil vel leie her når prisene skyter i været? I verste fall blir dette stående ledig, og jeg må bære kostnadene selv, sier han.
Vil gå under
Eiendomsnestor og styreleder i NHO Finnmark Tore Wæraas er forfær det som nå er i ferd med å skje:
– Jeg har ikke vært borti noe lignende. Mange næringsutøvere vil ikke klare dette, rett og slett. De vil gå under. Vi står overfor ville tilstander – jeg har ikke ord på hvor ille dette faktisk er, sier Wæraas.
Han tror ikke man har skjønt hva man er i ferd med å gjøre:
– Gårdeierne har selvfølgelig ikke rygg til å betale så mye i festeavgift. Da går det rett på leietakerne. Se til Fagmøbler, det sier seg selv at dette ikke går. Her har kommunen rett og slett bare lekt med tall, uten å ta hensyn til konsekvensen.
– Du tror ikke de har tenkt over dette?
– De kan ikke ha tenkt over dette. Har de eksempelvis tatt innover seg hvor konkurransevridende dette vil være i forhold til arealer rett utenfor sentrum – Prestegårdsjordet? Dette vil presse næringslivet ut av Alta sentrum, det er det ikke tvil om. Og gårdeierne blir sittende med Svarte-Per når leietakerne forsvinner.
Må trekkes
Også Alta næringsforening har engasjert seg i saken. Direktør Kjetil Kristensen mener forslaget må trekkes helt og fullt:
– Min klare bønn er at politikerne trekker saken, for så å utrede dette på nytt i dialog med næringslivet. Man må legge seg på et fornuftig avgiftsnivå som ikke stanser utviklinga i sentrum. Gjør man dette får vi et avgiftsregime som er helt hinsides, som rammer både vekst og investeringslyst.
– Vi ser at dette slår kraftig ut for noen
Sammen med kommunalleder Oddvar Konst er det rådmann Bjørn-Atle Hansen som har sine navn trykket nederst på forslagsskrivet der festeavgifta foreslås skrudd opp i Alta sentrum.
Rådmannen mener satsene kan forsvares:
– Det er nok enighet om at festeavgiften som er i dag er altfor lav. Ikke minst fordi vi vet at det er solgt tomter i sentrum privat til millionbeløp. Så det har vært et behov å justere opp tomteverdien, noe som igjen fører til en økning av festeavgifta. Nå har vi forsøkt å lage en innretning med innfasing over flere år, så vi ikke får kraftige utslag med en gang. Men vi ser at det gir store utslag og slår kraftig ut for noen.
– Fagmøbler/Østlyngen Eiendom står eksempelvis overfor en årlig festeavgift på 1,5 millioner – hva tenker du om slike tall?
– Det er mulig for alle å kjøpe tomtene. Men prisene er høye i Alta sentrum, slik er det blitt. Saken kommer som en konsekvens av kommunens gebyrregulativ i kombinasjon med kommunestyrets fastsettelse av kvadratmeterpris for tomter i sentrum. Om saken blir sendt tilbake må vi se på en annen måte å organisere dette.
– Ved etablering på en jomfruelig tomt vil en aktør kunne gjøre vurderinger om prosjektet er lønnsomt, og gjøre tiltak for å skape lønnsomhet. Her rammer dere etablert næringsliv som ikke kan gjøre det samme. Er det riktig å gjøre det slik?
– Det er gjort en verdifastsettelse fra kommunestyrets side, som omhandler alle tomter i sentrum. Dette vil blant annet Amfi måtte forholde seg til dette når de skal utvide.
Alta kommune har ifølge saksfremlegget 4,3 millioner i inntekter på festeavgift, fordelt på 631 festetomter i kommunen. «Ved økning i forhold til dagens tomteverdier vil Alta kommune ha betydelige leieinntekter ved utleie av festetomter», fremgår det av saksfremlegget.
– Hvor mye mer vil dere tjene årlig på dette?
– Det har jeg ikke oversikt over, sier rådmannen.
Etter å ha mottatt saken til gjennomlesing, tar Hansen kontakt og gjør Altaposten obs på at han trolig vil be formannskapet om en endring, når saken kommer til behandling:
– Vi vurderer nå å be formannskapet om å gjøre et unntak fra 5 prosent-regelen. Til hvilken prosentsats kan jeg ikke si noe om. Men vi har vært usikre på om dette blir ei for kraftig økning, også i forhold til den utviklingen vi ønsker å ha i Alta sentrum, sier han.
