– Så lenge jeg klarer, stiller jeg opp. Det er bare artig og jeg bor jo rett på andre siden av veien, så det er lett å si ja, sier 67 år gamle Hanna Arnesen fra Elvebakken.
Flere bein
Hun er en av de 45 som står på lønningslista til Østlyngen bakeri og som bidrar til at det lokale bakeriet ikke bare står oppreist, men faktisk fjellstøtt, til tross for ubarmhjertig konkurranse fra de store kjedene.
– Med tanke på bransjen, så går det bra. Det gjelder å ha flere bein å stå på – og å kunne snu seg raskt, sier nestleder Jarl Erik Aas.
Fast stamme
Siden han begynte på bakeriet for over ti år siden, har tverrelvdalingen vokst til å bli en viktig brikke i bedriften og i dag er han sjefens høyre hånd.
– Jarl Erik gjør en veldig god jobb. Ja, det gjør alle de ansatte, skryter Kjell Åge Østlyngen, leder og eier, som har en fast stamme med folk rundt seg som har vært der i årtier. Blant annet Torunn Tande på kontoret og Erling Andreassen på konditoriet.
– Erling har vært med på å bygge opp konditoriet. Før han kom, var det ikke rare greiene, medgir Kjell Åge.
500 baguetter daglig
Vi tropper opp på bakeriet klokka åtte på morgenen, hvor det første rushet av søvnige og sultne arbeidsgutter allerede er unnagjort. Morgenfugler kan røpe at allerede rett over klokka seks på morgenkvisten, står det mange firmabiler på tomgang utenfor det rødmalte utsalget på østkanten.
– Det går vel ut en 500 baguetter på en vanlig dag, anslår Jarl Erik, mens Kjell Åge forteller at da han innførte baguetter for mange år siden, var dette et helt nytt konsept i bakeriet, og noe han gjorde for å lokke til seg nye kundegrupper.
– Det å hele tiden finne på nye ting er viktig. Det er derfor avgjørende at den som styrer drifta ikke blir altfor fastlåst i produksjonen, slik at han ikke rekker å tenke utvikling, sier Jarl Erik.
Ved veikanten står det man på butikkspråket kaller en sjokkselger, som for en tid siden ga bilistene et lite sjokk. «Pizza til middag?».
– Ja, he-he. Pizza er et nytt konsept som vi prøver ut. Vi trenger kunder etter klokken fire om ettermiddagen og derfor vil vi være relevant på annen type mat. Enn så lenge har vi kun frosne hjemmelagde pizzaer å selge, men vi vurderer om vi skal begynne å selge dem ut ferdig stekt, sier dalingen.
Ferskt er ferskt
Mens lokale bakerier kollektivt har avgått med døden, har Østlyngen klort seg fast. I dag kjører de daglig ut lunsjbrød til en rekke lokale bedrifter, de leverer catering, baker kaker til bryllup og bursdager, selger fra utsalg i Parksenteret, drifter Coop-kafeen i Bossekop og ikke minst selger fra sitt eget bakeri på Elvebakken.
– Det er ingenting som slår et utsalg som har sitt eget bakeri i samme lokale. Ferskt er ferskt, sier Jarl Erik.
Prøving og feiling
Han prøver seg stadig med nye ting slik som foccacia, luksusloff eller kanelknute.
– Men det er ikke alt man prøver som finner veien ut i butikken. Lager man en vanvittig god kanelknute, som det tar ti ganger så lang tid å lage som en vanlig kanelsnurr, da blir det vanskelig å tjene penger på den. Så det er hele tiden prøving, feiling og en avveining på hva som lønner seg, sier han.
Ulønnsomme kaker
Aas medgir at det ikke er like lett å høste forståelse for hva ting egentlig koster.
– En husmor mener at 600 kroner for en kake til bursdagen er veldig dyrt, mens hvis man bryter ned tida man bruker, så er det helt hinsides. Jeg sitter og lurer på om jeg kan holde på med slike priser. Folk ser ikke alt som skal betales via den ene kaka, fastslår han og forteller om bakteriekontroller og tempertaurmålinger av en annen verden.
– Det er strenge krav til at det vi leverer skal være trygt.
Sirupsnipper til besvær
Det var selveste Halloween-dagen dag Altaposten stakk innom og konditor Erling lager skumle saker i marsipan, mens han egentlig tenker på farsdagen som nærmer seg faretruende. Fars- og morsdag er absolutte toppdager i en bakers liv, men faktisk er omsetningen hos Østlyngen høyest i sommermånedene.
– Kanskje folk ønsker det mer lettvint på sommeren, spekulerer Jarl Erik, som gruer seg til spørsmålet om de berømmelige sirupssnippene til jul.
– Åh, de sirupssnippene. De er historisk gode, men så er de også historisk vanskelig å lage. Oppskriften er gammel og går ikke å lage på maskin, så vi sliter fryktelig med å klare å bake dem. Men vi får se om vi får til noe i år, men jeg kan ikke garantere, sier Jarl Erik, som røper at de vurderer å selge ferdig deig, slik at folk kan bake ut snippene hjemme.
Varmt julebrød
Men forøvrig kan han love masse andre julekaker som serina, goro, mandelkake-snadder og ikke minst smultringer og julebrød.
– Desember er en normal måned, helt frem til den siste uka før jul. Da er det ingenting som er normalt lenger. Det vi selger absolutt mest av før jul er ferske julebrød og smultringer. Julebrødene rekker vi ikke å trille ut før de er revet vekk. Og folk som ikke har spist annet enn Berthas smultringer vet ikke hvordan en ordentlig smultring skal smake, så de spiser gjerne ti uten å ville stoppe, sier Jarl Erik og ler.
Stolt av bakeriet
Ute ved den bugnende disken med wienerbrød, mandelspisser, skoleboller og marsipankaker står Hanna og skinner om kapp med novembersola.
– Her er så trivelig å jobbe. Masse kjekke gutter som kommer og handler og selvfølgelig øvrige kjentfolk. Her får jeg gjøre det jeg har gjort i alle år: å betjene folk, sier fru Arnesen, som drev Narvesen-kiosken i Lyngsvingen i en årrekke.
– Til og med folk fra Hammerfest kommer innom og skryter av hvor heldige vi er som har et så flott bakeri.
– Er du stolt av bakeriet?
– Ja, jeg er veldig stolt, sier den driftige ekstrahjelperen.