Rådmann Bjørn-Atle Hansen er enig i at medisinen han har skrevet ut for at Alta kommune ikke skal komme i et økonomisk uføre i løpet av de neste årene er av den beske sorten.

– Det er ikke hyggelig å gå i gang med å fjerne stillinger, men det er nødvendig dersom vi skal kunne dimensjonere tjenestetilbudet for flere altaværinger de neste årene. Vi kommer til å bli mange flere, veksten vil fortsette, men samtidig ser vi at kommunen ikke får kompensert vekstøkningen. Neste års budsjett vil reelt ha samme inntektsside som vi har hatt å rutte med i 2017.

Nullvekst

Ut fra regjeringens forslag til statsbudsjettet vil kommunen få en økning på inntektssiden på 2,5 prosent neste år. Dette spises opp, og vel så det, av en lønns- og prisvekst som er antatt å bli 2,6 prosent.

– Grovt sett vil vi ha like mye penger til disposisjon i 2018 som i 2017 når vi justerer for prisutviklingen. Det ligger imidlertid noen store utgiftsbomber som ikke er tatt inn i budsjettet og vi må finne inntekter som kan oppveie.

– Hva er situasjon konkret for 2018?

– Enkelt forklart har vi et kuttebehov på 40 millioner kroner i budsjettet ut fra de rammer som er lagt. Da har vi styrket tjenesteområder med 20 millioner kroner, en helt nødvendig styrking for å kunne gi tilbud som kreves på enkelte områder.

– Politikerne må selv komme opp med forslag for enten økte inntekter eller kutt, eller en kombinasjon av begge deler, for å dekke inn kuttbehovet, er svaret til rådmannen.

Han sier videre at det ikke holder med gamle løsninger om å legge inn eksempelvis 10 millioner i kutt innenfor et tjenesteområde med beskjed om at administrasjonen må konkretisere kuttene.

Dette til tross; rådmannens budsjettforslag viser et netto driftsresultat neste år på rundt 30 millioner kroner.

Ressurskrevende brukere

Samtidig styrer helse og sosial mot et overforbruk på 47 millioner kroner i 2017. Det er ikke løst, verken gjennom økning av inntektene eller i konkrete kutt på 2018 budsjettet.

– I år har vi fått åtte nye ressurskrevende brukere. Det vil si åtte personer som krever omsorgs- og helsepersonell rundt seg 24/7. Det koster, ikke minst når vi ikke makter å bemanne opp teamet rundt disse og må ty til vikarbyrå eller innleie av personell fra Aleris eller Betania, forklarer rådmannen og legger til at de ikke har funne en løsning på utfordringene rundt ressurskrevende brukere.

Ikke underskudd

Hansen mener det blir helt feil å stemple budsjettforslaget han har lagt fram som et krisebudsjett.

– I stedet for å fokusere på de 40 millionene vi må ta ned budsjettet med, så er det all grunn til å se mot de enorme muligheter vi har med 1900 millioner til rådighet. Ser vi framover i økonomiplanperioden vil vi ha positivt driftsresulat alle år, til tross for at vi investerer mer enn noen gang, påpeker han og legger til:

– Ser vi på eksempelvis barn og ungesektoren, viser KOSTRA-tallene at vi har et tjenestetilbud som koster oss langt mer enn det vi ser hos sammenlignbare kommuner. Tilbudet i Alta er skyhøyt.

Overforbruket på helse og sosial som er anslått til å bli 47 millioner kroner gjør at det henger mørke skyer over kommuneøkonomien. Det vedgår «finansminister» Ole Steinar Østlyngen.

– Det er etter at tallene kom på bordet i høst allment akseptert at vi skal få et netto driftsresultat i minus. Jeg kan ikke akseptere underskudd, og det håper jeg ingen andre gjør heller. Målet er fortsatt plusstall, sier Østlyngen i en kommentar.