Onsdag gikk flyktninghelsesøster Ann Roarsen ut i Altaposten og utrykte bekymring for helsestilstanden til enslige, mindreårige asylsøkere.

– Dette handler om de mest sårbare barna, som sitter på vent på mottak og ikke vet hva fremtiden bringer. Vi ser at mange av dem blir syke av usikkerheten og vi ser også at situasjonen er blitt verre etter at regelen om midlertidig opphold trådte i kraft. Mange har blitt sykere og noen blir veldig syke, sa Roarsen, som har sendt bekymringsmelding til Fylkesmannen i Finnmark angående situasjonen.

Ikke svart

Altaposten har bedt innvandringsminister Sylvi Listhaug kommentere hva hun tenker om bekymringen fra helsesøsteren i Alta og hvilke sikkerhetsvurderinger Norge legger til grunn for retur til Afghanistan. Vi har også spurt Listhaug om hun hva hun tenker om at 400 asylbarn har forsvunnet fra norske mottak det siste året. Og vi har spurt om hun mener asylbarn skal ha det samme vernet som andre barn, med tanke på menneskerettigheter og FNs barnekonvensjon.

I forhold til de to siste spørsmålene har vi ikke fått svar.

Vil lære av Norge

Statssekretær Torkil Åmland (Frp) i justisdepartementet skriver følgende i en epost til Altaposten:

– Det er mange interessegrupper og aktivister som nå ønsker å legge press på politikerne for å stanse returer. Faktum er at andre europeiske land kommer til Norge for å lære hvordan man skal få på plass returer og sikre at de med avslag reiser hjem. Det er helt grunnleggende at personer som har fått avslag reiser hjem, slik at vi får hjulpet de som faktisk trenger beskyttelse.

Videre sier han at Norge har en ordning for de tilfellene hvor man ikke finner omsorgspersoner i hjemlandet.

– De får bli her til de blir myndige. I det øyeblikket de blir myndige må de ta konsekvensen av avslaget på asyl, og reise hjem på lik linje med alle andre som får avslag.

Ikke politikerne som vurderer

I forhold til å sende mennesker tilbake til Afghanistan uttaler Åmland:

– Det er ikke politikerne som gjør sikkerhetsvurderinger, det er det Utlendingsdirektoratet og Landinfo som gjør. Det er utlendingsmyndighetene som har best grunnlag for å vurdere disse sakene, og sitter med best fagkompetanse. Norge har et av de beste og mest rettssikre asylsystemene i verden. Om man ikke er enig med UDIs vurdering kan man klage til UNE, og til og med ta det videre til domstolene.

Skal tenke på landet

Åmland sier at han forstår at folk engasjererer seg i enkeltmennesker og at man ønsker at de skal få bli i lokalmiljøet.

– Det er vanskelig også for personene rundt vedkommende som en skal returnere til hjemlandet. Men det er viktig å understreke at jeg og politikere ikke har noe med behandlingen av enkeltsaker å gjøre, sier statssekretæren og legger til:

– Som politiker skal du tenke på landet vårt og sikre en bærekraftig innvandring til Norge. Siden 2012 har nært 80.000 personer fått opphold i Norge som flyktninger. Disse har kommet som kvoteflyktninger, asylsøkere eller på familieinnvandring tilknyttet en flyktning. Det er et skyhøyt tall, og skal vi trygge velferdssamfunnet vårt og ivareta de verdiene vårt land er bygd på, er det helt avgjørende at vi holder kontroll med innvandringen i årene som kommer. Det betyr at de som får avslag fordi de ikke trenger beskyttelse må sendes ut, helst frivillig ellers med tvang.