Innen utgangen av 2017 skulle «hele Finnmark» – i alle fall steder det bor eller ferdes folk – være oppgradert til full 4G. Når dekningsdirektør Bjørn Amundsen gjør opp status med to og en halv måned igjen før «deadline», slår han fast at selskapet i all hovedsak har lyktes.

Rundt 180 millioner kroner er brukt hittil på å oppgradere teknologien i over 200 basestasjoner.

– Det er få andre som ville gjort en slik investering i infrastruktur i Finnmark som det vi har gjort. Vi snakker om betydelige summer. Ingen større steder står uten 4G. Da jeg kjørte hit fra Tromsø streamet jeg NRK og TV2, her var jeg uten 4G-signaler på to korte strekninger, begge i Troms. Dette er et bevis på hvor bra det faktisk er blitt, sier han.

Færre og mindre hull

Etter at selskapet bestemte seg for å dekke «hele landet» med 4G har hullene blitt færre og færre. Så også i Finnmark.

Hovedkonkurrent Telia, som hadde et veldig løft for sine kunder i 2015 og 2016, lå ei stund foran.

– Det er ikke tilfelle lenger, nå er det vi som har best dekning og flest basestasjoner med 4G – ved årets slutt vil vi ha rundt 30 prosent flere enn Telia, sier Amundsen uten å blunke.

– Men vi har enkelte mindre jobber som gjenstår. Vi skal få opp Luovccan (ved Sautso) før jul. Det klarer vi.

Også en basestasjon ved Helligfjell (Isnestoften) skal siktes inn mot Kviby.

– Her blir det 4G. Når denne er oppe anser vi oss for å være ferdige med Alta, selv om dette neppe blir før i 2018.

Allerede nå er det 4G-dekning «over det aller meste», inkludert i Kløftan, i tunnelene, i god radius rundt de fleste av kommunens hyttefelt, på fjorden og på fjellet.

– Basestasjonen på Raipas velger vi vel og merke å beholde uten 4G, dette da den når så langt utover Altafjorden at vi risikerer interferens med andre sendere. Det blir en sektor med 4G på denne stasjonen, men ikke mot Alta sentrum, klargjør Amundsen.

Finske utfordringer

Utenfor kommunen finnes det et par utfordrende områder. For selv Telenor kan ikke løse alle utfordringer som oppstår i grensetraktene:

– I Tanadalen kan vi støte på utfordringer rundt frekvenser som også brukes i Finland. Her står basestasjonene annenhver på norsk og finsk side, og de senderne som er på finsk side kan potensielt bli vanskelige. Det kan være vi ikke får dette til. Ved grensa til Russland har vi måttet stenge for enkelte frekvenser i visse områder. Her har vi blitt nødt til å ta 3G-frekvenser og bruke til å sende 4G. Dette er teknisk mulig i dag, sier Amundsen.

Akkurat frekvenser blir et viktig tema de kommende år. 3G skal nemlig vekk for Telenors del, for å frigjøre frekvenser til mer 4G. I 2026 er målet å stenge det gode, gamle GSM-nettet, også dette for å gjøre plass til datatransporterende signaler.

– Allerede denne uken stengte vi 3G på 900-båndet i Vadsø. Folks vaner tilsier en fortsatt økt datatrafikk. Vi trenger disse frekvensene i årene som kommer, for å fortsatt kunne utvide 4G-kapasiteten.

Men hva med 5G?

– Vi ser neppe noen 5G-stasjoner i drift før i 2020. Og disse vil vi ikke bygge ut til å bli «heldekkende» slik som 4G. Slik det ser ut i dag vil en 5G-sender neppe ha rekkevidde utover 500 meter, så per i dag er sammenhengende 5G en utopi, sier Amundsen, og heller dermed isvann i årene til de som måtte drømme om slikt:

– Vi vil neppe få noen lignende, store, landsdekkende løft som det vi har hatt på 4G, i alle fall ikke med kjent teknologi, sier han til slutt.