I 20 år har Trine Normann Østlyngen fulgt Alta motosenter gjennom tykt og tynt.

– Jeg har jo ikke samvittighet til å bare dra herifra, sier hun, og ler.

110 prosent

Kona til den hardt arbeidende gründeren fra Kronstad, er litt av et arbeidsjern selv og siden 1997 er det hun som har tatt seg av regnskap og det meste av papirarbeid ved Alta motorsenter. Altså i 20 av bedriftens 30 år lange levetid. Det må derfor være lov å spørre om hun aldri har vært lei. Om det er et lite lygekors et eller annet sted kan vi jo ikke vite, men svaret fra Trine er i allefall:

– Jeg synes det er en veldig koselig arbeidsplass og jeg har alltid trivdes veldig godt. Ikke minst på grunn av alle de gode kollegene. Vi er jo nesten som en stor familie. Også er det klart; man føler en stor lojalitet overfor arbeidet. Det er jo også i min interesse at han skal lykkes.

Ole Steinar medgir at kona er en utrolig viktig brikke i bedriften.

–  Trine leverer 110 prosent alltid. Skal hun på ferie jobber hun til klokka elleve på kvelden en uke i forveien, og når hun kommer hjem har hun trippelt opp å ta seg av. Det er ingen som tar hennes jobb når hun er borte, sier Østlyngen.

Liker gammel og ung

Ole Steinar har ingen problemer med å runde det magiske tallet, noe som skjer i desember.

– Nei, jeg bruker litt optimistisk å si at nå er jeg halveis, sier bedriftslederen og politikeren, som ikke synes alder spiller så stor rolle.

– Jeg synes det er interessant å prate med både 18-åringen og 80-åringen. Begge har sine perspektiver på ting og like viktig som det er å lytte til pågangsmotet og iveren til ungdommen, er det viktig å lytte til erfaringene fra de eldre. Selv har jeg alltid likt å prate med voksne folk – og da jeg var ung, gikk jeg først på Dala-festen for de unge, og deretter på gamlingfesten, sier han humrende.

Roligere av politikken

Men mange trykket også den frittalende og folkelige karen til sitt bryst.

– Jeg har lært mye av å være i politikken. Jeg er en rastløs sjel og har nok blitt roligere av å være politiker noen år. Jeg skjønner at alt ikke behøver å skje med en gang, men kan ha godt av å bli vurdert litt nøyere. Før var jeg mye sint på de som jobbet på byggesaksavdelingen eller i byråkratiet på rådhuset. Mens i dag, når jeg sitter vegg i vegg med dem, skjønner jeg at det ikke er så enkelt, medgir 49-åringen, som håper at hans inntreden i den politiske mansejen har ført med seg noe godt andre veien.

– Kanskje har også politikken hatt godt av en propell som meg.

Noe av det han har oppdaget som følge av sin politiske rolle, er at man ikke slipper unna med høyttenking på Facebook. Det han selv kan ha syntes var en spenstig tanke en sen fredagskveld, blir fort et førstesideoppslag i Altaposten påfølgende mandag. Hadde man blitt tiltalt for ildspåsettelse på sosial medier, er det også mulig at Østlyngen hadde fått noen pålegg.

– Det kan gå litt av hengslene. Man begynner med en debatt om scooter, så ender det med en opphetet diskusjon om innvandring. Det er dessverre noen få som går igjen og ødelegger debatten, sier Ole Steinar.

Liker å lage mat

Etter at han ble med i politikken har det blitt mindre tid til andre hobbyer. Som å lage mat eksempelvis.

– Men vi prøver å lage god mat i helgene og ofte er det da jeg som står bak grytene og koser meg, sier Østlyngen, som innrømmer at menyen for tida er mye styrt av sønnene på 17 og 20 – og deres smaksløker og ønsker.

– Det blir mye pizza, taco og kebab. Noen ganger prøver jeg å å være kul og lage litt reinsdyrskebab og slikt. Men er vi alene hjemme blir det ofte fisk. Jeg liker både Sashimi, boknafisk, lutefisk og seibiff. Seibiff er rågodt. Jeg lagde det for en stund siden og hadde glemt hvor godt det var, sier Ole Steinar.

Høyest utdannet..på Kronstad

Vi sitter på kontoret hans i det nye bygget som er reist på Aronneskjosen. 4.500 kvadratmeter har scooter- og bilkongen fra Kronstad å svare for, og i et intervju med altaposten.no tidligere i uka, spurte vi om det ikke var skummelt å være så stor. Svaret kom på sedvanlig Østlyngen-vis:

–  Skummelt? Nei, det er lenge siden det sluttet å være skummelt. Om man taper to millioner eller hundre tusen spiller ikke så stor rolle.

«Pekka» som han kalles på folkemunne er i aller høyeste grad selvlært og på spørsmål om han egentlig har noen utdannelse svarer han:

– Jeg er en av Kronstads best utdannede. Jeg har tross alt fullført niårig folkeskole.

– Vi bygde her på kjosen for at Løvold skulle leie hos oss. Også  sluttet dem og flyttet ut. Dette var i 1998 og det var kritisk for oss, sier han.

Føniks

Før det kom til rettssalen kom man frem til et forlik og vi kan si at Ole Steinar og hans bedrift reiste seg som en fugl føniks fra asken.

– Ja, du vet at vi har fått nye eiere til kafeen vår? Og nytt navn? Føniks, sier Ole Steinar en aldri så liten smule stolt over å ha kapret navnet til den legendariske stamkafeen til østkantungdommen på 60- og 70-tallet.

Det han mener med kafeen «vår» er kafelokalet han ikke var snauere enn at han bygde ved den forrige utvidelsen. Aksis har driftet denne i ett år, men nå er nye drivere klare. Blant dem revydronninga Kathrine Pettersen.

– Det burde jo virkelig gå. Se nå rundt på det potensialet, sier Ole Steinar, og sikter til de mange bedriftene som har poppet opp som paddehatter på industriområdet.

SPREKING: Ole Steinar har blitt bitt av joggebasillen for noen år siden. Nå er det puls-app som gjelder. Foto: Hanne Larsen

Selv er han ikke så himla nøye med hva han putter i munnen, men trening det har han fått dilla på. I smug viser han oss en fancy puls-app på telefonen. Her unnslipper ikke konsekvensene av den minste lille pils eller konjakk.

– Huff ja, i helga var jeg på en god gammeldags fest, og da føk de her grafene i været, sier han og viser ivrig vekk.

I innspurten til åpningen av nybygget har joggeskoene fått stå i gangen og stinke i fred. Men ellers jogger han gjerne en runde på åtte kilometer hver dag om han har tid.  Og godt er det..

– Jeg drikker tre cola om dagen, røper han.

– Tre cola? Da er det godt du jogger.

– Jo, jo, men ellers ville jeg jo gått ned i vekt, prøver han seg unnskyldende med.

Når Ole Steinar ikke jobber, liker han seg aller best på hytta. Og aller helst i Suopas, der han fortsatt disponerer en familiehytte, etter at han solgte sin egen til rekordpris for noen år siden.

– Jeg synes det er godt å komme til hytta å koble av. Være i naturen, gå på ski om ettermiddagene. Men hytta i Suopas er langt unna, så nå har vi også kjøpt oss hytte i Silis for et par år siden, forteller han.

– Silis?

– Ja, jeg bruker å fleipe med at jeg hadde kjøpt hytte i Silis for å se hva bossekopingene driver med i helgene. Men så viser det seg at det kryr med kronstinger der, sier han og ler godt.

Våkner av seg selv

Noe av det beste med å være på hytta i Suopas, er at det ikke er mobildekning.

– Det er veldig godt. Jeg er altfor mye på ellers, selv om jeg har begynt å ikke røre telefonen i senga. Jeg kobler av en halvtime til en times tid før jeg legger meg. Men jeg ser jo at mange av mine politikerkolleger følger debatter til både tolv og halv ett om natta. Men for meg er det viktig å ha en pause før jeg legger meg.

– Hva bruker du som vekkerklokke?

– Jeg har ikke vekkerklokke. Jeg våkner av meg sjøl.

– Du er blitt såå gammel ja..?

– Ja, ha-ha.

Det er gode tider og vi merker det både på Østlyngen og hans ansatte, som i dag teller 30 totalt.

– RAUS SJEF: Ole Martin Guttormsen har stått last og brast med sjefen i 23 år. – Ole steinar er en utrolig fin fyr og en raus sjef, skryter Guttormsen. Foto: Hanne Larsen

En av de mest trofaste sliterne er Ole Martin Guttormsen, som har gått inn den samme døra i 23 år. Superlativene sitter løst når vi ber Guttormsen si noen ord om sjefen sin.

– Ole Steinar er en utrolig fin og raus type. Han er rolig og lytter til oss ansatte, og prøver å tilrettelegge, slik at vi får det best mulig her på jobben. Jeg liker også at han lar oss jobbe selvstendig uten å detaljstyre oppgavene våre. Ellers er han en mann med mange baller i lufta, med en utrolig ståpå-vilje og positivitet. Jeg er rett og slett imponert over hva han klarer å få til, sier Ole Martin.

Kontor langt unna

Vi spør Trine om hun savner tida da alt var mindre.

– Jeg kan savne det at alle kunne trø til overalt. I dag har vi hver våre oppgaver, men jeg er veldig glad for at utviklingen går fremover altså, sier hun.

– Hvordan er det å jobbe så tett på gubben? Blir det gnisninger?

– Det har gått utrolig bra, men jeg er glad for at han kontor langt unna. Noen dager ser jeg han nesten ikke, ler hun.

Ole Steinar har selvsagt forlatt kvinnfolkpraten for lengst. Selv om han slettes ikke stoler blindt på journalistene, så er ikke Østlyngen typen til å be om gjennomlesing eller sitatsjekk. Det eneste han ber om idet undertegnede tar jakka fra kontoret hans og stikker er:

– La det nå ikke bli noe kjerringintervju.