Fefo framstår nemlig som ganske grådig når de krever festeavgift for området på Holmen, viser det seg i papirene de har sendt Alta kommune: 2,25 millioner kroner årlig kan det i verste fall bli i avgift for det 30 dekar store området som skal fungere som mellomlager for masser som kan brukes senere. Totalt kan det være snakk om fem millioner for hele området, inkludert områdene der det skal fylles opp permanent for senere oppdyrking.
I årlig festeavgift.
Trodde alle helt til i dag.
Ifølge en epost fra advokatfullmektig Christina Dahr i Fefo til Altaposten vil «festeavgift for deponering av masser til landbruksformål være på 25-50 kr/m2/år, og deponi for mellomlagring 50-75 kr/m2/år».
– En åpenbar feil
Da Altaposten i dag gjorde Fefo oppmerksom på at dette betyr millioner av kroner i årlig festeavgift, og dermed tusenvis av kroner pr lastebillas i deponiavgift, gikk Dahr gjennom saken på nytt.
– Her er det helt åpenbart en feil i grunnlagsdokumentene. Opplyst verdi er tomteverdi, og festeavgiften vil utgjøre 5 % av dette. Takk for at du gjorde oss oppmerksom på dette. Vi skal sørge for at feilen blir rettet opp straks, skriver hun i dag i en epost til Altaposten.
– Det høres mer riktig ut, ja. Vi har vært bekymret for hva den høye avgiften vil bety for interessen, og har ærlig talt vært redd for at ingen har ønsket å ta risikoen, men når det blir 250.000, og ikke fem millioner, så er det innenfor rekkevidde for mange, sier næringssjef Jørgen Kristoffersen.
Fyller 200 dekar
– Vi har hatt en interessepåmelding der ni entreprenører har meldt seg. Den som får tilslaget skal ta i mot masser, kreve betaling pr kubikk og bygge opp terrenget etter angitt reguleringsplan, forteller skogbrukssjefen i Finnmark og Kvænangen kommune, Tor Håvard Sund. Han er saksbehandler.
Området har en totalstørrelse på 194 dekar, der 30 altså er avsatt til mellomlagring. Området består av elvekjoser og gammel elvegrunn, som skal få et solid lag med leire og humus.
– Området skal bygges opp, arronderes og til slutt dyrkes. Fyllingen skal være så høy at området tåler en 200 års-flom, opplyser Sund.
Prosjekter i kø
Det er beregnet at området har plass til 400.000 kubikkmeter fyllmasser før det er fylt opp. For å sette dette i perspektiv kan det nevnes at det i løpet av fire hektiske sommermåneder er gravd ut og fraktet bort 60.000 kubikkmeter fra tomta til omsorgssenteret.
– Framover har vi utgraving av Markveien 33, utvidelsen av Amfi, nærsykehuset, Rv93 og Prestegårdsbakken. Vi snakker om svært mye masser som skal transporteres bort, hovedsakelig fra Alta sentrum. Vi trenger derfor et velfungerende deponi for disse massene, sier Sund.
Når 400.000 kubikkmeter er tilkjørt og planert ut med bulldozer, skal området deles i fire deler og tildeles lokale bønder for oppdyrking.
Fram til nå er det Frank Åge Gallavara som har styrt deponiet, og tusenvis av lass med leire og andre raskmasser er kjørt dit etter at han fikk forpaktning tildelt av staten i 1974. I februar fikk han beskjed om at han ble kastet ut og hadde halvt års oppsigelse. Da diverse entreprenører ringte i sommer og lurte på om de kunne komme med noen lass, måtte Frank vende tommelen ned. Kommunen ga ikke tillatelse. Nå er Gallavara en av ni som har meldt sin interesse for å starte opp i en ny driftskontrakt.
– Jeg kjøpte nye og større dozer i fjor, for jeg visste at det ville bli hektisk i år. Men så fikk jeg oppsigelsen, og dozeren får jeg ikke brukt. Jeg er i utgangspunktet interessert, men ikke for fem millioner i året i festeavgift, sa Gallavara til Altaposten i morges.
Bygger ny vei
Da Altaposten litt senere gjorde han oppmerksom på Fefo-tabben, var han litt mer positiv.
– Nå er det straks mer interessant, sier han.
Gallavare har betalt en årlig festeavgift på 7.000 kroner, men i fjor hadde han bare 17 lass å dose ut. Skal det bli lønnsomt å drifte deponiet må mengden økes.
– 10. oktober er fristen for å melde sin interesse, deretter vil vi i samarbeid med Fefo plukke ut den som skal få drive deponiet. Da bygges det også en ny vei inn i området, som kommunen betaler for, opplyser Sund.