En ting er at Kari Bremnes kan hente fram ubegrensete doser med vellyd fra 30 års platekarriere, men hun har med seg en fersk, relevant og blåmørk plate som pirker i både følelser, assosiasjoner og sanser, fem år etter forrige studioleveranse.

På sedvanlig vis har hun laget sterke musikalske noveller, der hvert eneste ord er hardskårne søknader om oppmerksomhet, med sedvanlig dialektiske avtrykk og rytmisk framdrift, lyrikk som står i stil med det musikalske uttrykket.

Aldri tidligere har nemlig Bremnes flørtet mer med det futuristiske, elektroniske og nærmest maskinelle, nesten så vi må bringe inn «partituret» til de mestrene i Kraftwerk. Hør for eksempel den angstfylte perlen Det Må Være Orden, en låt som nærmest marsjerer avgårde i sin beskrivelse av en plaget kontrollfrik. Det er ikke det smule rart at Bremnes omfavnes i Tyskland, for å si det sånn. Hun omgir seg samtidig med dyktige musikere og framfor alt tangentmester og produsent Bengt E. Hanssen, som danderer detaljene i lydbildet med nennsom hånd.

Det litt kjølige og sofistikerte uttrykket får imidlertid varmebehandling så det holder, for eksempel i førstesingelen om en bekymret mor som sender sin soldatsønn ut i en utrygg verden. Den kan alt av foreldre kjenne seg igjen i, selv om frislippet av podene som regel ikke består i å sende dem ut i et minefelt. Å gi slipp på sine nærmeste er å miste kontroll. Bremnes dveler ved skjørheten vi gjennomlever som mennesker, de små og uskyldige valgene som skiller rutine og det fatale. Løsrivelsen er smertefull i en omskiftelig verden og flere av låtene er mollstemte påminnelser om at vi ikke må kødde med det vi har.

Det knyttes herlige og varme vennskapsbånd til Rim i Nazareth, hun med den 1000 år gamle stemmen som ikke kan temme krig. I den snerte uptempo-låten «Glem ikkje» ber Bremnes oss innstendig om å vekte de lette dagene. Ikke bare de blytunge.

Som er liten kontrast til det utrygge, får vi et nostalgisk møte med barndommens kjente univers, gata der hver lille meter var forutsigbar.

Bremnes leverer varene med stålkontroll – og empati.