Hætta, som står på Kautokeino fastboendes liste, ble gjenvalgt på Sametinget som siste mandat i Ávjovarre og går dermed inn i sin femte periode på sametinget, noe som gjør at han er den som idag har sittet lengst på samenes rådgivende organ. Hans fokus er fortsatt på fastboendes rettigheter.

Dalon-veteranen mønstret første gang på Sametinget mens Ole Henrik Magga fremdeles var president, og har siden vært representant der, med unntak av et periode der han ikke kom inn. Han har hele tiden talt de fastboendes sak, og regnes av mange som både frittalende og brautende.

Til tider oppfattes han også som en bråkebøtte.

Gir ikke opp

Han kan delvis skjønne oppfatningen andre har av han, men sier selv at han er en rolig kar.

– Jeg kan nok bruke snakketøyet og spesielt når det gjelder politikken. Vi fastboende er en glemt gruppe i politikken på Sametinget og i storsamfunnet. Da er det vår og min oppgave å være en vaktbikkje og påpeke dette og kreve at noe gjøres. Altfor mye dreier seg om reindrift og krav og rettigheter for denne gruppen, som jo selvsagt er viktig for vårt samfunn. Men også vi fastboende har lange tradisjoner og kultur for kulturbasert høsting, og da trengs slike politikere som meg til å slåss for disse, sier Hætta med kaffekoppen i hand og fast blikk.

– Hva med at du oppfattes som brautende og som ei bråkebøtte av enkelte?

– Det er klart at man må være fast mot sin politikk og av og til skaper dette bølger. Men egentlig er jeg en rolig kar, og innimellom kommer det kanskje frem at jeg er snill også, skratter samepolitikeren høyt.

Natur og høsting er viktig

Hætta trives ute i naturen, og vet at veldig mange andre fastboende samer gjør det. Han mener tilgangen på naturen er viktigere enn politikere i sør og fylkesmannen med sin stab skjønner.

– I dag finnes ikke noe i regelverket eller forskrifter som gavner slik utmarksbruk. Motorferdselsloven er ikke tilpasset vår bruk, og reindrifta stenger ofte områder ved hjelp av fylkesmannen og hans stab. I tillegg kommer det innsigelser fra reindrifta på det meste som skal og må bygges i utmarka.

– Vi som har rettigheter fra tidenes morgen er snart blitt likestilt med søringer og utlendinger i bruken av vårt matfat, fastslår Hætta, mens han slår kaffekoppen så hardt i bordet av det skvetter kaffe utover bordet.

Han fortsetter.

– Dette er så viktig for oss at mange faktisk blir friskere av å komme seg ut i naturen og plukke bær, fiske, jakte og hente vinterveden. Mange klager over at vi må bruke motorredskaper og båt, men det blir for dumt i 2017 å kreve at vi skal gå og bruke hest, eller kløvrein. Dessuten står det i ILO 169 at vi har rett å nytte hjelp av nyere teknologi for å utføre det vi trenger til kulturbasert høsting. Men det er også det eneste vi har i vise til innenfor lovverket idag.

Må skape arbeid til flere

Hætta er ikke bare opptatt av rettigheter for fastboende, men ønsker seg flere arbeidsplasser for sine sambygdinger. Han har sterke og kontroversielle tanker om dette, der gruvedrift er høyt prioritert.

– Ja, jeg mener vi skal tillate gruvedrift i kommunen. Rettere sagt ønsker jeg sterkt at dette konsekvensutredes, slik at vi får fakta på bordet og dermed sikrer en forsvarlig behandling av dette. Vi har tidligere hatt gruvedrift i Biedjovagge og det gikk bra den gang da, og det mener jeg ville gått nå også.

– Hva med reindriftas innsigelser mot dette, midt i deres beiteland?

– Jeg skjønner deres bekymring, men i dag drives ikke gruver slik som før. Norge har strenge miljøkrav, og dette vil kunne følges opp kontinuerlig under drift og i verste fall gi stans i drifta. Man vil kunne sette strenge miljøkrav, og også krav til både revegetering og sanering på forskriftsmessig måte etter at drifta avsluttes, påpeker Hætta.

Han er heller ikke redd for at det bare blir importert arbeidskraft og at alle penger går ut av kommunen.

– Nei, det er jeg ikke. Man kan være med å tvinge hovedkontoret hit og påvirke at det ansettes lokale folk både på lavterskelnivå og i andre nødvendige stillinger knyttet opp til drifta. Dette kan man få til via et samarbeid med skolene lokalt, med tilbud om utdanning og eventuelt bindingstid ved gruva. I tillegg tror jeg på at lokale entrepenører og transportselskap vil få kontrakter med de som skal drive i Biedjovagge, legger han til.

– Har for mange offentlig ansatte

Politikeren mener også at det kan satses på andre typer virksomhet, men ser utfordringene knyttet til for eksempel reiseliv og annen gründervirksomhet.

– Vi er veldig kapitalavhengige i indre Finnmark, og ofte støter man på liten velvilje fra kommunene og spesielt reindrifta i forhold til bruken av arealer. Her må man ha en bedre dialog og tilrettelegge for at ekstern kapital kan komme inn og satse sammen med lokale. I tillegg må man våge å satse. Viljen er heller svak her når det gjelder å satse offensivt. Jeg mener mye skyldes at vi har for mye offentlige arbeidsplasser som fører til at kompetente folk heller tar seg slike jobber, istedenfor å satse på egen virksomhet. Vi har vel nesten 70 prosent offentlige arbeidsplasser, noe som er mye. Jeg ser for meg at vi kunne klart oss med mindre, rundt 30 prosent. For da måtte folk våget å satse og kanskje være offensive og kreative innen reiseliv, produksjonsbedrifter eller større og mer offensiv satsing innen håndtverk, kultur eller andre typer virksomhet som fiskemottak og foredling, forteller Hætta offensivt.

– Vi må tørre og ville dette, og få med kommunen på en mer offensiv næringspolitikk da vi alle har et ansvar for samfunnsutvikling, slik at vi ikke havner i bakevja. For en dag tar oljen og satsing på det offentlige i landet slutt, forteller en ivrig sametingsrepresentant.

Leder rettighetsutvalg

I årevis har lokale politikere forsøkt å få Sametinget og fylkesmannen å gjøre noe med dette og krevd utredninger og en rammeplan for fastboendes rettigheter, uten å bli tatt på alvor eller få gehør for dette. Nå skal et nyutnevnt ad-hoc utvalg oppnevnt av Sametinget se på dette. Der er Hætta leder.

– Endelig skjer det noe. Dette sammensatte utvalget har fått i mandat å komme med konkrete innspill på fastboendes rettigheter. Utvalget jeg leder har hatt vårt første møte for å stake kursen videre i arbeidet. Jeg ønsker selvsagt at vi reiser rundt og holder folkemøter, slik at vi får høre hva folk mener, men foreløpig har vi ikek landet på hvordan vi skal gjennomføre dette, forteller Hætta.

– En ting er sikkert; jeg gir meg aldri. Våre rettigheter skal sikres, slik at også vi kan bruke og høste av vårt matfat, som andre næringsinteresser kan gjøre idag med loven i hånd, brummer mannen som skal inn på tinget for femte periode for partiet som ble stiftet i protest mot begrensninger i den tradisjonelle andejakta i Kautokeino.