Rambo er invitert til å gjøre opp status før folk, lettere motvillig og med flakkende blikk, tripper inn i valglokalet for å gjøre sin borgerplikt.
... og her er 10 på topp
Det er i det hele tatt et støynivå i valgkampen som får Nord-Koreas omgang med hydrogenbomber til å framstå som panfløyter. For de av velgerne som forsiktig forsøker å fiske opp hva partiene mener i ulike spørsmål, ender opp med å få valgprogrammet gjengitt på mitraljøse-norsk. Det er litt som å mate svaner i Stavanger, for deretter å måtte flykte opp i nærmeste tre for at den nå bisatte og nebbete Havnesjefen dukker opp.
På torget i Alta snublet Rambo over en plakat som minner om at valget mellom pest eller kolera slett ikke er kvalt av diverse vaksiner. Her ble vi invitert til å gjøre et valg mellom fjorddronningen Ingalill Olsen fra Det kongelige norske Arbeiderparti og den nye Nesset-kongen i bruntrøye-partiet Frp, Bengt Rune Strifeldt. Det er jevngodt med at et reisebyrå gir deg valget mellom en resttur til Karibia for å oppleve Irma i kategori fem, eller løpe bakerst i okseløpet i Pamplona, med garanti om «hornmusikk» i kanalen, under mottoet «enden er nær».
Frp har selvfølgelig skjønt at Ingalill Olsen er en dalende stjerne i Alta. Å få henne på døra med røde roser, vil sannsynligvis utløse de samme følelsene som om Jehovas vitner dukker opp på døra ved middagstider og insisterer på at verdens undergang er rett rundt hjørnet. Det er mulig at de med «verdens undergang» tenker på Hammerfest sykehus, men da må man forsere både Sennalandet og bytte ambulanse på Skaidi først. Rambo synes Ingalill har fått litt hard medfart, hun har tross alt hytte i Alta og må regnes som halvt altaværing. I tillegg skal hun ha skryt for å ha motivert slappfiskene i Alta Arbeiderparti til et felles utspill i valgkampen.
Vi skjønner at det er mulig å si nei til både Ap og Frp, men det er jaggu ikke enkelt når man ser rundt seg på torget og ser alternativene. Der kan man risikere å møte rikspolitikere som den lille hissigproppen Slagsvold Vedum, mannen med den nevrotiske skrekkfilm-latteren som vil reversere alt som har skjedd siden 80-tallet. Hvem i himmelens navn vil ha tilbake Modern Talking, rosa magebelte og Tande P? Senterpartiets fremste tusseladd og sjarkromantiker, Geir Iversen, har snakket om fesk, fesk og atter fesk gjennom hele valgkampen, uten å ha fått med seg at det er kineserne og polakkene som har pakket fiskepinnene siden Røkke ble æresmedlem i Arbeiderpartiet.