Etter et avsluttet barselsopphold ved fødestua i Alta var det en sliten men fornøyd Inga Marja Steinfjell som sammen med samboeren og deres nyfødte sønn forlot fødestua. Etter å ha satt seg inn i bilen, gjorde de seg klar til å starte hjemover.

– Vi sto parkert sånn at vi så opp mot fødestua og sykehjemmet. Plutselig registrerte vi noe som falt ned fra 2. etasje, rett over vaktrommet til jordmødrene på fødestua. Jeg oppfattet ikke hva det var, men samboeren min utbrøt: «Det var et menneske som ramlet ned!»

Hadde flaks

Paret sprang bort, Inga Marja tok vare på den eldre kvinnen, mens samboeren sprang inn etter hjelp.

– Hun prøvde å reise seg opp. Var skikkelig forvirret og sa bare: «nå var jeg fryktelig dum», forklarer Steinfjell, som kunne se at den eldre kvinnen hadde hatt skikkelig flaks:

– Hun ramlet ned rett ved siden av en stor stein, og med asfalt rundt, men akkurat der hun traff bakken var det plen.

Steinfjell fikk også med seg at det dukket opp ansatte i det åpne vinduet:

– Da vi kom dit så de ned på oss, og stengte vinduet som om ingenting hadde hendt. De kan ikke ha oppdaget hva som hadde hendt, sier hun.

Les svaret fra kommunalleder John Helland her: – Dette er en svært alvorlig hendelse.

Redd og sint

Etter kort tid kom legen på vakt til stedet:

– Hun fikk hjelp og ble tatt vare på. Vi dro hjem etter dette.

Men hendelsen sitter fortsatt godt i, dagen etter at episoden fant sted:

– Det var kjempeekkelt å oppleve dette. Jeg ble veldig redd og skikkelig forbannet mens dette pågikk. For det skal ikke gå an at slikt skjer! Hvorfor er det ikke lås på vinduet, spør hun.

– Den eldre kvinnen var skikkelig forvirret og redd, og kunne skadet seg skikkelig stygt i episoden. Hun er nok ved sykehjemmet fordi hun trenger hjelp. Og det er masse folk som skal se til at hun får hjelpen hun trenger. Da er det ikke godt nok at slikt kan skje, sier hun.

– At det ikke ble oppdaget av personellet gjør at jeg stiller spørsmål rundt rutinene. Er det godt nok, sier hun, før hun avslutningsvis legger til at hun var betenkt med å gå med saken til media:

– Men jeg tenkte som så at dersom dette hadde vært min bestemor, så ville jeg ønsket å vite om det. Og jeg er ikke sikker på om de pårørende nødvendigvis får vite akkurat hva som hendte. Men det fortjener de å få vite. For slik skal det ikke være, sier hun.