I etterkant av sykehustoget, som trakk rundt 7.000 alta- og kautoværinger ut i gatene, har det ikke manglet på karakteristikker av folk i Finnmarks største by. «Misunnelsen- og misnøyens tog», «Alta tar alt» og at «altaværinger er noen kravstore sytpaver» er noen av merkelappene. Strykeaksjoner som har som mål å ramme Alta-politikere i forbindelse med stortingsvalget florerer også rundt i fylket.

Torsdag 31. august hadde også avisa Sagat en større sak med leder for Porsanger Arbeiderparti, Kjetil Hanssen, hvor han spør: «Har den lille gjøkungen vokst opp til å bli en gribb». Han kaller argumentasjonen fra Altas politikere for «nærsynt, frekk og freidig». Til slutt kroner Hanssen bildet med følgende metafor på det han mener underbygger at Alta tar alt: «Det har ingen hensikt å fore opp en hund som bare biter – uansett hva du gir den».

FORTØRNET: Arnfinn Pettersen (f.v), Edvard Romsdal og Rolf Henriksen synes lite om karakteristikkene som kommer Alta til del. Foto: Hanne Larsen

Helt bak mål

Altaposten tar seg en tur til Coop-kafeen i Bossekop for å høre hva noen av altaværingene mener om debattklimaet.

– Det er helt bak mål det Hanssen kommer med. Som leder for et politisk parti burde han holdt seg for god til å legge seg på et debattnivå som han gjør her, sier Edvard Romsdal.

– Jeg synes mye av kommentarene mangler seriøsitet og saklighet, sier Romsdal, som får støtte fra en annen kar som har trukket ut i kafeens røykehjørne.

– Jeg er enig med Edvard. Det er helt bak mål mye av det her oppgulpet. Og mye kommer fra kysten og fra Hammerfest. Jeg synes faktisk altaværingene har holdt seg saklig gjennom debatten, sier Rolf Henriksen.

– Ja, det skal vi ha ros for, skyter Romsdal inn.

– Hva med Kautokeino?

I parolene til sykehustoget var ikke Hammerfest nevnt med et ord, mens det var mange paroler som tok til orde for tre sykehus i Vest-Finnmark. Dette mener Romsdal og Henriksen at Roger Hanssen, og andre som mener altaværinger er sytpaver, kan merke seg.

–  Det er jo ikke slik at vi mener at hammerfestingene ikke skal ha et godt helsetilbud. Men vi ønsker et like godt tilbud, sier Romsdal.

– Vi må jo også ha lov å kreve et bedre tilbud. Vi har en tredjedel av Finnmarks befolkning, også skal vi sitte her uten akutt- og fødetilbud. Og hva med Kautokeino og Maze og mange småplasser på indre strøk. Er ikke det distrikter? Skal ikke dem bli hørt, føyer Henriksen til.

Ikke Altas befolkning

Til Altaposten sier Hanssen at han aldri har ment å karakterisere altaværingene som gribber.

– Jeg snakker ikke om Altas befolkning, men om sentrale politikere som viser altfor liten ydmykhet i forhold til resten av fylket, sier Hanssen (se undersak).

Edvard Romsdal på Coop-kafeen svarer slik når vi spør om han som altaværing føler seg truffet av kritikken Hanssen kommer med til avisa Sagat:

– Ja, selvfølgelig føler vi oss truffet. Hvis han ikke har ment det, bør han faktisk gå ut å be om unnskyldning offentlig.

Bra med en motor

Romsdal mener det er urimelig at Alta skal få pepper fra resten av Finnmark fordi byen er størst.

– Det som har skjedd i Alta er del av en naturlig utvikling, både befolkningsmessig og næringslivsmessig. Veksten i Alta har kommet mer eller mindre av seg selv som følge av beliggenhet, muligheter for kommunikasjoner og utdanningsmuligheter, sier Romsdal, som mener finnmarkingene burde være glad for å ha en sterk motor i fylket, som ikke minst ungdom kan finne attraktiv.

– Med tanke på fraflyttinga langs kysten, så skal vi være glad vi har vekstsentre som Kirkenes, Alta og Hammerfest. Slik at vi beholder folk i fylket.

Mest for pengene

I debatten har det også vært mange som har tatt til orde for at Alta har godt helsetilbud, sammenlignet med mange andre småkommuner i fylket.

– Dette blir en merkelig sammenligning. Poenget er å få mest mulig helse ut av pengene fra foretakene. Dessuten vil ikke utkantene få et dårligere tilbud om Alta får sykehus. Tilbudet vil bli det samme eller bedre, mener Alta-pensjonisten.