Det melder lederne for de store hallidrettene i Alta. De føler at politikerne i Alta kommune har henvist dem til benken. Den er de grundig lei av å sitte på. Budskapet fra de høye herrer i onsdagens Altaposten om at oppstarten av hallprosjektet på Elvebakken kan bli utsatt, gjør at de nå føler stort behov for å si i fra.
– Det som til slutt skjer er at ungene som er aktive får et så dårlig tilbud at vi mister dem ut av idretten og fysisk aktivitet, advarer Henriette Bismo Eilertsen, ildsjel i turnmiljøet og medlem i Alta idrettsråd.
Hallidrettene vokser med stor styrke. 900 aktive håndballspillere over 10 år, 400 under 10 år og rundt 500 aktive turnere er statusen for de store hallidrettene ved inngangen til vinteren.
– For to år siden var det meldt på 58 håndballag til seriespill. Til kommende sesong er det meldt på 74 lag. Det betyr at det er nesten 200 flere unger som spiller håndball i dag enn for to år siden, da vi sist advarte mot mankoen på hallkapasitet, påpeker Mona Kvivesen, leder i Alta IFs håndballgruppe.
Bra med Finnmarkshallen
Altaposten treffer Eilertsen og Kvivesen, samt Rune Østlyngen fra Alta innebandy, Lotte Bellika fra BUL håndball og Trygve K. Olsen fra turnforeninga i idrettens nye storstue; spilleflaten i Finnmarkshallen.
– Dette anlegget og denne satsingen er fantastisk, og vi er utrolig glade for dette løftet, men dessverre hjelper den nye hallen ingenting på turnforeningas behov for treningstimer, sier Eilertsen.
Kvivesen sier nyhallen er et flott tilskudd til håndballmiljøet i Alta, og førte til at det ble litt flere treningstimer å fordele.
– Men fortsatt er veksten i antall nye utøvere mye større enn økningen i tilgjengelige halltimer. Vi er kraftig på etterskudd. Forrige hall fikk vi i 1981, da var det 13.000 innbyggere i Alta. Siden den gangen har vi blitt 7.000 flere og fått mange nye idretter. Vi er overmoden for flere flater, fastslår Kvivesen.
1,12 time pr lag
Hun viser til en fersk oversikt presentert av håndballforbundet, der forbundet opererer med et normtall på to treningstimer pr lag pr uke.
– Oversikten viser at lagene i Alta kommune bare har 1,12 timer tilgjengelig treningstid i hall i uka. Dagens situasjon er derfor kritisk, fastslår Kvivesen.
Inneidrettene har til sammen 18 gymsaler og haller å trene i, men bare tre av disse er fullverdige spilleflater. I tillegg kommer UiT-hallen, men den er de siste årene blitt nesten utilgjengelig for utenforstående. På Elvebakken har man et bortimot byggeklart konsept med basishall for turnforeninga og en ny spilleflate. Men der er byggestart nå i det blå, på grunn av svekket kommuneøkonomi og usikkerhet rundt skolestrukturen.
Storskolen på vestsiden vil gi èn ny spilleflate når den står klar om to-tre år, men det vil ikke hjelpe noe.
– Når den er klar så forsvinner to gymsaler, og da er vi like langt, påpeker Eilertsen.
Tre flater i en hall
– Så hva er egentlig løsningen?
– Den beste løsningen er en flerbrukshall med tre spilleflater. En slik hall er det mange kommuner som har, og erfaringene er gode. Det er ikke realistisk å bygge tre nye haller med alle fasiliteter, men èn stor flerbrukshall mener vi politikerne må vurdere så snart son mulig. Med tre nye spilleflater er behovet til idretten innfridd, fastslår Østlyngen i innebandyklubben.
Eilertsen trekker fram mulighetene en slik storhall vil gi for Alta som arrangementsby.
– Se kommersielt på det! Vi er allerede arrangementsby nr 1 i Nord-Norge, og tenk hvor store arrangementer vi kan gjennomføre med et slikt anlegg. Hva vil ikke det bety for næringslivet og bolysten? Vi er dødsgode på å arrangere, men har ikke plass, fastslår hun.
– Alta kommune er på ingen måte dårlig for idretten, men nå må politikerne sørge for å fortsette det gode arbeidet de har startet, og ikke stoppe opp, anmoder Kvivesen.
Har ikke penger
– Hva kan dere gjøre selv?
– BUL ønsker å bygge en hall selv, men har foreløpig ikke fått kommunal godkjenning, sier Bellika.
– Fotballen i byen må bygge og drifte sine anlegg, mens dere roper på kommunen, hvorfor er det slik?
– Vi har ikke økonomi til å bygge selv. Håndballforbundet anbefaler at kommunene eier hallene, slik at klubbene ikke knekker nakken på halldrift, sier Kvivesen.
– I tillegg er det mye dyrere å bygge og drive en hall enn en kunstgressbane. Vi håper politikerne ser hva vi gjør med folkehelsa og bolysten og prioriterer hallbygging de neste årene, sier Bellika.
– Det er så fortvilet at vi ikke har råd
For Anita H. Pedersen er det en prioritert oppgave å redde finansieringen for hallprosjektet på Elvebakken.
Ole Steinar Østlyngen (Ap) åpnet i onsdagens Altaposten for å trekke hallprosjektet ut av økonomiplanen. Det vil i så fall ikke skje uten kamp.
– Prosjektet er veldig bra og jeg er kjempeimponert over den jobben som er lagt ned, sier Anita Håkegård Pedersen, varaordfører fra SV og stor håndballvenn.
– Vil det være en prioritert oppgave i høstens budsjettmøter å beholde hallen inne i økonomiplanen?
– Ja, for meg vil det være det, sier hun.
En hall med tre spilleflater, som idretten foreslår, vil hun imidlertid ikke gå i krigen for.
– En slik hall høres helt fantastisk ut, men er dessverre urealistisk. Den vil bli så dyr at vi må ha en rik onkel for å få finansiering, sier varaordføreren.
Hun mener politikerne må være ærlige med idretten og si at det pr i dag ikke fins midler til store hallprosjekter, selv om behovet er helt åpenbart.
– Det er så fortvilet at vi ikke har råd til dette, sier hun.
Ordfører Monica Nielsen liker også Elvebakken-prosjektet.
– Prosjektet ser bra ut og behovet for mer hall i Alta er reelt, og det er også årsaken til at vi har ny hall i vår langtidsplan. Behovet for idrettshall vil være en del av vurderingene i budsjettprosessen. I tilegg jobbes det nå med nyskolen i vest, der idrettshall er del av diskusjonen, påpeker Nielsen.