Feelgood-bandet Comet Kid imponerte undertegnede kolossalt da de gjestet City Scene i fjor. Bandet er beheftet med Coldplay-assosiasjoner – etter min mening temmelig uberettiget (gjett hvem jeg mener som er best), men jeg skjønner poenget.

Det oslo-baserte bandet er som skapt for den store festivalscenen på sletta (det gjelder forresten ikke alle som får slippe til der). Den skjeggfagre vokalisten Andreas Kjølls knalldeilige stemme med tydelig touch av soul skjærer gjennom den råe lufta på Aronnes som Hardangerbestikk i meierismør, og med sprutnaise dansemoves tar han store deler av scenen i bruk. Alta Røde Kors avviser bestemt at publikummere dånet ved synet, men det må ha vært nære på.

Det som jeg mener gir Comet Kid det nødvendige, lille ekstra er velkomponerte låter som står på egne ben, og som til alt overmål er aldeles nydelig anrettet av el-gitarist Alexander Hoddevik. Mannen er et oppkomme av lystige riff og nydelige gitarteksturer, og på mektige Black Holes & Yin Yang viser han hva han er god for som sologitarist.

Det er drømmende og velformidlet  -  rett og slett alt man ønsker seg når mørket faller på i skogen på Aronnes. Og når komet-ongan avslutter med fantastiske og allsangvennlige «When I’m Dead», blir det nesten like deilig som å være naken under kosmos.