Det tok bare minutter før Kirsti og Baran fant tonen og koste seg sammen og treåringen kan glede seg over å ha fått en bestemor i Øksfjord.

Vel, gleden var nok like stor for Kirsti Olafson Pedersen. Hun falt pladask i det øyeblikket da hun møtte den lille sjarmøren i hjemmet på Ystnes i Øksfjord. Utendørs var det regnvått og vindfullt denne augustkvelden. Innendørs ble vi vitne til ekte varme og gjensidig glede.

Masse plass

Kirsti er fra før bestemor til fem, men mener uten å nøle at hun har god plass til en til, både på fanget og i hjertet sitt. Så den pensjonerte sykepleieren bestemte seg for å bli reservebestemor til en aktiv treåring. Hvis de fant tonen. Det skulle ikke stå på henne i allfall.

Alle tre i familien fra Syria var nok like spente som Kirsti da dørklokka ringte. Det viste seg imidlertid at damen med et yrkesliv som sykepleier, helsesøster og jordmor, kan kunsten å skape kontakt og trygghet i en ukjent situasjon. Men det ble Baran som fikk full oppmerksomhet, og det var tydelig han forstod at dette er ekte.

Og de to, med en aldersforskjell på 66 år, som møtte hverandre for første gang, og ble venner på et blunk. Perlevenner.

– Se så skjønn han er. Og så flink. Kirsti roser den nye vennen mens de sammen ser på bilder av hennes barnebarn.

MØTT AV VARME: Dalal og Mustafa Saadoun var spente før møtet med Kirsti, men Kirsti fikk dem fort til å slappe av Foto: Anne Mari Aalberg

Liten på flukt

Du husker kanskje historien i Altaposten om vesle Baran som var flyktning fra Syria, bare seks måneder gammel. Sammen med mamma Dalal og pappa Mustafa Saadoun som tok den tunge beslutningen om å reise mot et bedre liv for sin lille sønn. Med redsel i bagasjen, og med frykt for ikke å få veslegutten velberget i land fra en overfylt båt. Om overnattinger utendørs, med kamp for å holde babyen varm fordi de ble avvist fra hoteller på grunn av manglende papirer.

Historien om den lille familien ble fanget opp av den pensjonerte sykepleieren, og nå skulle hun å tilby sin støtte slik at foreldrene fikk noen å lene seg mot når det trenges. Ikke bare tilby støtte, men være en ekstra voksenperson for Baran. Han kjenner ikke til verdien med å ha besteforeldre omkring seg siden han ikke husker besteforeldrene i Syria.

Lære seg norsk

Kirsti er også opptatt av Dalal og Mustafa, om de har funnet seg til rette i Øksfjord.

– Har dere fått venner her? Kirsti spør. De bekrefter det. Og forteller at begge skal begynne på skole for å lære språket, så samtalen går på norsk. Og gestikulering. Mens de prater om alt mulig, spør ekteparet ofte om hva forskjellige ord innebærer, om ord kan ha forskjellig betydning. Kirsti forklarer dagligdagse uttrykk, og Dalal noterer. Notisboka hennes er full av ord. Hun vil gjerne bli flink i dette vanskelige språket fortest mulig og komme skikkelig igang med livet her i Norge.

Tiden går fort og det blir sengetid for en liten gutt som har fått mange inntrykk. Som tydelig er blitt trygg på fanget til bestemor, en bestemor som har problemer med å rive seg løs.

Så bare etter å ha kjent hverandre i noen små timer, vet alle fire at de skal møtes igjen. Mange, mange ganger.