I dag starter skoleåret for mange av elevene som skal begynne på videregående skole i Alta. Leder ved elevboligene i Alta, Bjørnar Bruer, forteller til Altaposten at alle de 59 plassene ved elevboligene er fylt opp. Per i dag står det cirka 50 stykker på venteliste for bolig.
De yngste først
– Tidligere hadde vi flere hybler tilgjengelige, men etter at internatet ble revet, har det blitt færre plasser, kommenterer Bruer.
– Inntaksreglementet tilsier at de som er yngst skal få plass. Når den kvoten ikke er brukt, så blir det loddtrekning mellom de som står igjen. De med spesielle behov blir selvfølgelig tatt hensyn til, forklarer Bruer.
Med en slik pågang blir derfor avgjort med loddtrekning hvem som får plass ved elevboligene.
– Hva tenker du om at flere unge leiere må ut på det private markedet?
– Det ønsker jeg ikke å uttale meg så mye om, men jeg synes at vi burde hatt dobbelt opp med elevhybler, sier Bruer.
Vertsfamilier
Ordningen hvor elever leier hybler hos private på ordinær måte, og utleier samtidig inngår en kontrakt med fylkeskommunen om å være vertsfamilie, er en mulighet. I dag har Alta videregående skole totalt 50 hjemler. Noen av de er også ledige i dag.
– For dette får familien 2.000 kroner per måned av fylkeskommunen, forklarer rektor ved Alta videregående, Inger Persen.
– Det er litt opp til hver familie og elev hva man legger inn i den avtalen. Noen har vekking, noen har klesvask, eller middager sammen. Men det som er viktig å ha den ekstra voksenkontakten på det nye hjemstedet. Ha en ramme rundt seg, sier hun.
Persen forklarer videre at elevboliger har vært et alternativ i lang, lang tid og at for mange er det mer sosialt å være en del av enn å leie hybel privat.
– Det er lettere å bli kjent med andre borteboere og byggene er plassert nær skolen, sier hun.
– Er det et ønske å ha større antall boliger?
– Det er hele tiden er prioritering i forhold til økonomi. I Finnmark bruker vi mye mer per elev til skoleadministrasjon og bygg, enn resten av landet. Det skylles i stor grad at vi har større kostnader knyttet til det å ha elevhybler sammenlignet med andre, svarer Persen.
Har vært forsøkt før
Rektoren viser til at tidligere leder for hovedutvalget for kompetanse, Lisbeth Isaksen, forsøkte å på plass en lik ordning for elevheimen, som for samskipnadene.
– Vi får nemlig ikke momsfradrag i fylkeskommunen. Hvis staten hadde tatt et mye større ansvar til det med elevhybler for elever i videregående opplæring i områder med spredt bosetning, som f.eks. Finnmark og Sogn og Fjordane, ville man kunne fått bygget billigere elevhybler. Det kunne eventuelt også ha blitt driftet i samme regi, men det ble det ikke åpning for, forklarer Persen.
Det er dyrere å bygge boliger for elever.
– Vi får ikke husbanklån i fylkeskommunen, og vi får ikke momskompensasjon. Det gjør altså studentsamskipnaden. Så det er klart at hyblene i fylkeskommunen blir dyrere å bygge, enn for samskipnaden. Og det er i ikke rettferdig når man tanker på at våre elever er enda yngre, avslutter Persen.
Ønsker intsentiver
Marianne Haukland (H) mener en likestilling er på sin plass.
– Min mening er at fylkeskommunen skal etterleve lik rett til utdanning, som er intensjonen til opplæringsloven. Jeg føler ikke at skoleeier etterlever lik rett for alle. Enkelte må flytte. For mange blir terskelen høy når de ikke får tilbud om bolig på utdanningsstedet – og kanskje må takke nei.
Statlige insentiver kan derfor være veien å gå, mener Haukland.
– Vi har en større problemstilling i distriktet enn andre plasser. Det er veldig lav forståelse for denne problemstillingen i større fylker. Der kan gjerne eleven bo og studere hjemme, mens i Finnmark og Nord-Troms har vi en særegen utfordring med at det ikke er tilbud om alle utdanningsløp alle plassene.
– Ingen hybelkrise
Hovedutvalgsleder for kompetanse, Johnny Ingebrigtsen, sier at han oppfatter hybelsituasjonen som uendret de siste par årene.
– Vi har ikke en elevhybelkrise. Per nå ser det ut for og vi regner med alle elever skal få bolig eller hybel, selv om vi ideelt sett skulle hatt flere elevhybler ved en del skolesteder.
– Denne saken er behandlet i Fylkestinget for cirkaa et år siden. På grunn av den økonomiske situasjonen og at mangel på hybler, dekkes opp av private, sammen med Fylkeskommunens tilbud, ble vedtaket å ikke investere mere på dette tidspunkt. Jeg skulle sett vi hadde like gode økonomiske vilkår som studentsamskipnaden har. Nemlig fritak for å betale moms, sier Ingebrigtsen til Altaposten.