Moloen på Storekorsnes er ødelagt og er foreløpig nødreparert. Samtidig er dekket på den gamle molodelen istand til kutte opp hardføre bildekk.
Fiskerne må ut til kaikrana, enten nå de heiser fangst eller bruk om bord eller på land. Nylig var en varebil på Storekorsnes for å hente krabbe, men det gikk ikke helt greit. To oppskårne dekk var resultatet av det kaibesøket. Dette fordi Kystverket ikke har gjort noe med kaidekket på den fiskerikaia som staten har ansvaret for.
– For dårlig
Fiskerne er irriterte over at det ikke noe er gjort med kaidekket, annet enn at det er strødd skarp skottenstein, som det kalles.
– Her skulle det ha vært lagt betongdekke, er den klare beskjeden fra sekretæren i Storekorsnes fiskarlag, Trond Einar Karlsen. Han synes det som er gjort så langt er altfor dårlig.
Ved Kystverkets kontor i Honningsvåg er det ferietid og ingen som kan svare på om det planlegges noen dekkelegging.
– Dette er ikke et spørsmål jeg kan besvare og det er stilt i resten av korridorene her, det er ferietid, sier seniorrådgiver Jan Olsen til avisa.
Må støypes
– Grusing med oljegrus eller asfalt holder heller ikke, her må det støypes med betong, som beviselig er det eneste som holder. Vi har sett tidligere når det har blitt foretatt klattreparasjoner, at når høststormene og vinterstormen kommer, så forsvinner det som bare er lagt på oppå. Her må støypes og det mener jeg Kystverket må sette i gang med snarest, uansett hvilken løsning de velger for å reparere resten av moloen, sier Karlsen.
Han sier dette ikke har noe med utglidningen å gjøre.
– Dette har med den tilgangen fiskerne trenger for å få ting ned på dekk på båtene sine, der de må bruke kaikrana. Han minner også om at ikke ubetydelige kvanta fisk til henging blir losset over denne kaia.
– Her blir levert krabbe. Traktorer kjører til kaia med utstyr til båtene. Slik denne kaia er steinsatt i dag, er det bare mulig å kjøre der med større kjøretøy. Dagens biler med lavprofildekk ødelegges. Dekkene skjæres opp hvis man svinger på dem og jeg har selv sett lastebiler med boggi som må løfte boggien for ikke å skjære dekk når de svinger her på plana, sier fiskarlagssekretæren.
Han karakteriserer steinlegging som ren galimatias.
Langsiktig
- Fra skjøten av den gamle og nye moloen kunne de støpt med betong. Den gamle delen var ferdig i 1932 og den har ikke rørt seg siden, så her trenger de ikke å vente verken på geologer eller andre, for her snakker vi om kaia med kaikrana og den har ikke noe med utglidningen av ytre del av moloen å gjøre. Jeg er nokså sikker på at klattvedlikeholdet som er blitt foretatt på Storekorsnes de siste årene har kostet mye mer enn om man med en gang hadde støpt, sier han og tilføyer:
– Det er kanskje billig med en gang å legge grus eller oljegrus. At betongen er noe dyrere per kvadrat i utgangspunktet, men i et 10-årsperspektiv mener jeg bestemt at betong ville ha blitt billigere. Her må det til vedlikehold snarest, mens jeg forstår at det må en større tilleggsbevilgning til for at hele moloen kan bli reparert. Vi er livredde når vi kjører der for å skjære dekk. Personbiler og varebiler er ikke dimensjonert for å kjøre på slikt dekke, dekkene tåler det ikke for de har ikke sterkt nok i corden i vanlige lavprofildekk, sier Trond Einar Karlsen på vegne av fiskerne som bruker havna på Storekorsnes.
Venter på respons¨
Havnesjefen i Alta, Hans Roar Christiansen, sier kommunen tok spørsmålet om dette dekket opp med Kystverket da hele molosaken ble drøftet for noen uker siden.
– Vi har ikke noe ansvar som sådan, men vi ga uttrykk for at vi håper de ville gjøre noe med dette dekket. Svaret vi fikk, var at de ville komme tilbake til dette, men så langt har vi ikke fått noen tilbakemelding, sier havnesjefen.
Han har god tro på at Kystverket vil gjøre noe med molokaia, og særlig hvis det skulle drøye med å finne den riktige løsningen for hele moloprosjektet.
– Vi har god dialog med Kystverket, og de forstår at det må gjøres kjørbart ut til molokaia, så jeg både håper og tror at de tar dette ansvaret når ferien er over, sier havnesjefen.