Familien Gundersen var blant dem som hadde tatt turen fra Alta til Børselv og Kipparifestivalen sist helg. Familiens yngre garde traff vi i full gang med å løse ordrebus. Oppgaven var å finne riktig kvensk ord på forskjellige dagligdagse ord – som for eksempel smør eller syltetøy.

– Vi klarte nesten alle, sier Ilja Gundersen, som har gått på kurs hjemme i Alta for å lære seg kvensk og derfor kunne mange ord av det nesten glemte språket.

På rebusløpet deltok også brødrene Ulvar og Askil Gundersen samt Tia Nathalie Olsen.

– Vi fikk litt hjelp av Agnar Olsen til å finne de vanskeligste ordene, innrømmer kvartetten, og medgir at Agnar er supergod i kvensk.

Kvensk festival

Kipparifestivalen/Kipparin festivaali arrangeres hvert år i Børselv/Pyssyjoki og har et spesielt fokus på kvensk kultur. Festivalen ble første gang arrangert i 2008 og ble en årlig begivenhet fram til 2011. Så ble to års pause før festivalen ble stablet på beina igjen i 2014.

– Jeg har ikke full oversikt over hvor mange som var innom festivalen. Vi solgte noen flere billetter ved inngangen i år, så jeg tipper at det var nesten 800 festivaldeltakere i år, forteller festivalsjefen Egil Borch.

Det merkes i den lille bygda med bare 200 fastboende.

– Jeg tror festivalen er viktig for kvener. Her kan man høre og snakke kvensk og i tillegg oppleve kvensk kultur. Det er mange faste gjester som kommer igjen hvert år, forteller Borch.

Stramme rammer

Med et totalbudsjett på 200 000 kroner kan ikke Kipparifestivalen sammenlignes med andre store festivaler i fylket. I følge festivalsjefen er heller ikke Kipparifestivalen den som står først i rekka når det skal deles ut midler.

– Vi fikk først avslag fra Finnmark fylkeskommune, så jeg måtte minne dem på at det er, på lik linje med staten, både kommunenes og fylkeskommunes ansvar å fremme minoritetskultur i Norge. Vi fikk tilslutt et tilskudd på 20 000 kroner, redegjør Borch.

Frivillig arbeid

Dermed faller det mye arbeid på festivalsjefen og de frivillige for å i det hele tatt kunne arrangere festivalen.

– Vi er slitne, og jeg vet ikke om jeg stiller som festivalsjef til neste år, medgir han, i tillegg er det to av de faste i staben som vil ha pause nå.

Trass i stramme rammer håper festivalsjefen på et lite overskudd etter årets festival.

– Det er festen på kvelden som berger festivalen økonomisk, opplyser han.

Han mener det er viktig at det jobbes for å få til gode arbeidsvilkår for festivalen – ikke minst økonomiske.

– Det er mulig å få til mye – men vi har ikke kapasitet eller økonomi til å gjennomføre, medgir festivalsjefen, og legger til at drømmen er å få festivaljobben inn i en fast stilling hvor det også jobbes med synliggjøring av kvensk kultur og språk for barn og ungdom.

Han etterlyser også en klar politikk fra Finnmark fylkeskommune i dette arbeidet.