Hittil i år har seks ungdommer fått ungdomsoppfølging ved Konfliktrådene i Finnmark – antall ungdomssaker har dermed doblet seg fra tre til seks.

Siden juli 2014 kan ungdom mellom15-18 år som har begått lovbrudd og trenger tett oppfølging over tid, idømmes ungdomsoppfølging eller ungdomsstraff. Reaksjonene består av et ungdomsstormøte der lovbryteren møter dem som er blitt utsatt for handlingen, deretter en ungdomsplan med krav – og så et oppfølgingsteam som følger ungdommen i straffeperioden.

På landsplan har 199 ungdommer blitt idømt ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging i løpet av året.

Burde vært flere

– Hvis man ser på antall straffbare forhold som ungdom under 18 år begår i Finnmark – er det ganske mange, så i realiteten ligger vi på et lavt nivå, hvis man sammenligner oss med resten av Norge. At man har fått en økning fra tre til seks, er det minste det burde ha vært. Etter mitt syn burde det vært flere, sier leder av Konfliktrådene i Finnmark, Anita Sommer til Altaposten.

Sommer forklarer videre at ungdom under 18 år skal primært ikke gis bøter hvis de begår et straffbart forhold. Er det slik at en ungdom er i en risikosone; for eksempel ved at personen faller ut av skolen og blir tatt for bruk og besittelse av hasj, skal det heller gå en er varsellampe som påtalemyndighetene.

–  Tidligere gav man bøter for slike ting. Det skal man ikke gjøre, ungdommen skal få ungdomsoppfølging. Det er veldig mange ungdom i Finnmark som har begått straffbare handlinger som burde fått ungdomsoppfølging, enn de som faktisk får det, sier Sommer.

– Det må politiet ta innover seg, for bøter hjelper ikke. Men politiet jobber bedre med den typer saker nå enn de ha gjort tidligere, legger hun til.

105 påklagede har vært i Konfliktrådene i Finnmark hittil i år. Antall personer fordeler seg på 20 kvinner og 85 menn. Flest er i alderen 15-18 år.

Stabil saksmengde

Halvårstall for 2017 viser de samme resultatene som i fjor, det var også på samme tid i fjor 98 saker. Imidlertid er det nedgang i antall straffesaker fra 55 i 2016 til 36 i 2017. Disse er fordelt på 42 straffesaker og 56 sivile saker.

Konfliktrådene informerer at på landsplan har det vært en økning på fire prosent fra samme tid i fjor. Blant de 4115 sakene utgjør voldssaker den største kategorien med 871 saker.

Direktør i konfliktrådet Lise Sannerud sier at det er positivt at halvårstallet viser en økning på fire prosent fra samme tid i fjor, men foruroligende at tallene viser store ulikheter mellom våre 19 konfliktråd i forhold til saker som blir overført fra politi/påtalemyndighet.

– Sett fra et rettighetsperspektiv er det bekymringsfullt at ikke like lovbrudd gis lik reaksjon landet over. Hvorvidt en lovbryter får saken sin avgjort i konfliktrådet ser ut til å avhenge mer av hvor du bor i landet – enn lovbruddets art. Problemstillingen med ulik praksis vil bli fulgt opp med samarbeidspartnere som Riksadvokaten og Politidirektoratet i tiden som kommer, sier hun.