– Ingen medisinsk dokumentasjon

NAV mener de ikke kunne vite om Erle ville begynne å gå, da familien søkte om bil.

AVSLAGET: NAV sier at de ikke hadde nok dokumentasjon, da de avslo søknaden om bil. Mor til Erle, Sara Marie Guttormsen, mener NAV bare trengte å ta en telefon til dem, hvis de mente at de manglet grundig nok dokumentasjon. Foto: Fotomontasje Altaposten

pluss

– Vi forstår godt at familien er i en krevende situasjon. Da de søkte om stønad til bil i fjor, var Erle to år gammel. Erle hadde da nedsatt funksjonsnivå og et stort pleiebehov sammenlignet med andre toåringer. Det var imidlertid ingen medisinsk dokumentasjon på dette tidspunktet, som sa at henne funksjonsnivå er varig de to-tre nærmeste årene, sier Juliette P. Fagerheim, avdelingsleder ved NAV Hjelpemiddelsentral Troms, i en epost til Altaposten.


Får 500.000 til hus til Erle

For to uker siden fikk familien kroner 0. Nå gjør Alta kommune helomvendig i Erle-saken.

Kunne ikke utelukke bedring

Hun sier videre at det var dokumentasjon på at det ble jobbet mot en bedre funksjonsevne, og «det kunne derfor ikke utelukkes en funksjonsbedring».

–  Kravet til varighet var derfor ikke oppfylt da de søkte, sier Fagerheim, som legger til at NAV klageinstans i sitt avslag skriver at det er mulig å søke på nytt, når de vet mer om hvordan funksjonsevnen til Erle vil utvikle seg.

– Familien har nå klaget på avslaget fra NAV Klageinstans og de har i den forbindelse levert inn en ny legeerklæring. Nå venter vi på at klagen skal behandles, sier avdelingslederen.


– Vi er så lei av å få høre hva Erle koster samfunnet

Multihandikappede Erle (3) har et sjeldent syndrom som gjør at hun verken kan snakke, spise selv, gå eller sitte. Likevel sliter foreldrene med å få den hjelpa de mener Erle trenger for et verdig liv.

– Tilfredsstiller kravene

Mor til Erle, Sara Marie Guttormsen, synes ikke svaret fra NAV «frikjenner» instansen.

I den første legeerklæringen beskriver barnelege og nevrolog Jørgen Landehag ved Finnmarkssykehuset multihandikappede Erles helsetilstand, før han konkluderer med: «Man tilfredsstiller kravene som stilles i forskriften til førerkort og det vil fortsette å være slik etter 2 år. De kan ikke reise med drosje eller annen spesiell transport  eller kollektive transportmidler».

Kunne tatt en telefon

– For barnelegen var det innlysende at Erle skulle få innvilget bil, og når han skriver at «det vil fortsette å være slik etter to år», så mener han at det vil si at hun ikke vil kunne begynne å gå. Varig betyr over to år ifølge NAVs regelverk, sier Guttormsen, som mener NAV kunne ha gjort mer for å hente inn det de manglet av eventuell dokumentasjon før de avslo søknaden.

– Hvis det var dokumentasjon på at funksjonsnivået var varig som manglet, så skulle man tro at NAV tok det ansvaret og etterlyste det. Det hadde bare kostet dem en telefonsamtale til oss, så hadde det vært i orden.

– Hvem vurderer dette?

Hun mener NAV har hengt seg for mye opp i rapporten fra ergoterapeuten, som også fulgte med søknaden, og hvor det stå at man jobber med å forbedre Erles funksjonsnivå.

– At det jobbes mot en funksjonsbedring vil være naturlig i all rehabilitering, men det skulle likevel være innlysende at Erle ikke kom til å gå i løpet av de to-tre neste årene. Jenta var to år og har ikke bedre motorisk funksjonsevne enn et barn på tre måneder. Jeg lurer på hvem i NAV som vurderer det til å være en sannhet? Ergoterapeut? Fysioterapeut? Har saksbehandleren kompetansen på å anslå Erles funksjonsevne de neste to-tre årene, spør moren.

Juliette Fagerheim i NAV sier at de ikke fant det nødvendig å kontakte famiien.

– Denne søknaden vurderte vi var tilstrekkelig opplyst. Ut fra den dokumentasjon som forelå i saken, vurderte vi at varighetsvilkåret ikke var oppfylt. Som tidligere nevnt så har familien nå klaget på avslaget fra NAV Klageinstans og de har i den forbindelse levert inn en ny legeerklæring, sier hun.


– Nakkehårene reiste seg

– Dette er ikke noe jeg vanligvis gjør, sier en rystet advokat.

Ny erklæring

I anken som er sendt til trygderetten har barnelege Landehag og fysioterapeut Benedicte Schleis skrevet en ny dokumentasjon der de presiserer at Erle har en alvorlig grad av Pallister Killian syndrom, og at det vanlige for folk med dette syndromet er at de er utviklingshemmet og ikke kan gå. De skriver blant annet også at NAV har tolket ergoterpautens uttalelser som om Erle skal kunne klare å forflytte seg ved egen hjelp. Dette mener barnelegen og fysioterapeuten er urealistisk. Om målet med treningen skriver de at: «målene er ikke av en slik karakter at man forventer at hun skal kunne forflytte seg selv».

Leverer bilen tilbake

Sara Marie Guttormsen sier at alle som har møtt Erle skjønner at hun aldri vil kunne gå.

– Skulle Erle begynne å gå vil det være et mirakel. Og da skal jeg med glede levere den bilen tilbake, sier hun.