GUIDE: Einar Blomkvist er guide ved Tirpitzmuseet og her forteller han historien om "mannen med fyrstikkene", generaloberst Lothar Rendulic, som beordret brenningen av Finnmark. (Foto: Magne Kveseth)

GUIDE: Einar Blomkvist er guide ved Tirpitzmuseet og her forteller han historien om "mannen med fyrstikkene", generaloberst Lothar Rendulic, som beordret brenningen av Finnmark. Foto: Magne Kveseth

DIREKTØREN: Dette er på mange måter et fredsprosjekt og skal åpne øynene på folk for det offeret som russiske soldater ga for å sikre frigjøringen av Finnmark, sier direktør ved Tirpitzmuseet, Even Blomkvist. (Foto: Magne Kveseth)

DIREKTØREN: Dette er på mange måter et fredsprosjekt og skal åpne øynene på folk for det offeret som russiske soldater ga for å sikre frigjøringen av Finnmark, sier direktør ved Tirpitzmuseet, Even Blomkvist. Foto: Magne Kveseth

TØNNA: På denne tønna, eller ankeret som det ble kalt, har det vært Tirpitz-offiserenes favorittbrennevin, Genever. Ankeret har Jan Ivar Kjellmo fra Kjellmoen i Målselv, skaffet tilveie fra en onkel som hadde tatt vare på det etter krigen. Inngravert i tønna er SS-waffen-merke og antall liter. (Foto: Magne Kveseth)

TØNNA: På denne tønna, eller ankeret som det ble kalt, har det vært Tirpitz-offiserenes favorittbrennevin, Genever. Ankeret har Jan Ivar Kjellmo fra Kjellmoen i Målselv, skaffet tilveie fra en onkel som hadde tatt vare på det etter krigen. Inngravert i tønna er SS-waffen-merke og antall liter. Foto: Magne Kveseth

ÅPNET: Andreij Smirnov fra veteranforeningen klippet over snora og åpnet utstillingen Nordfronten på Tirpitzmuseet i går der direktør Even Blomkvist og prosjektleder Gunn Heidi Henriksen var på plass i museet. (Foto: Magne Kveseth)

ÅPNET: Andreij Smirnov fra veteranforeningen klippet over snora og åpnet utstillingen Nordfronten på Tirpitzmuseet i går der direktør Even Blomkvist og prosjektleder Gunn Heidi Henriksen var på plass i museet. Foto: Magne Kveseth

1 / 4

Med krigshistorie, fred og frigjøringen på dagsorden

– En særdeles viktig del av vår historie.

– Russernes innsats for å frigjøre Finnmark er en særdeles viktig del av vår historie, de ofret særdeles mye for å bidra til at Finnmark ble frigjort, blant annet døde 6000 soldater under frigjøringen av vårt nordligste fylke og derfor åpner vi en utstilling om kampene på Nordfronten, sa Tirpitz-museets direktør Even Blomkvist i går.

En viktig rolle

Museet og museets venner åpnet en egen utstilling dedikert den russiske innsatsen mot Wehrmacht. En ikke ubetydelig innsats for å sikre frigjøringen av Finnmark før de tyske troppene trakk seg tilbake og etterlot landet i ruiner.

Leder av veteranforeningen i Murmansk, Andreij Smirnov, åpnet utstillingen og holdt etterpå foredrag om hvordan oppbyggingen av Nordflåten blant annet bidro til å beskytte Murmansk-konvoiene. De såkalte Murmanskkonvoiene forsynte Sovjetunionen mellom 1941 og -45 med krigsmateriell i alt vesentlig fra USA og krigshistorikere har betegnet konvoienes operasjoner som de mest dramatiske under andre verdenskrig. Totalt under krigen var det 1398 skip som gikk i konvoi med utstyr fra de allierte; England og USA. Smirnov fortalte om hvordan Kvitesjømarinen ble dannet for å beskytte Fiskerhalvøya og den russiske kystbefolkningen, og at hvert 14. skip i konvoiene ble senket av den tyske marinen.

– Hitler visste at han kunne ha en sjanse til å vinne krigen hvis han klarte å stanse Murmanskkonvoiene. Nå er vi i museet her glade for at vi har fått kontaktene med de russiske veteranene og kan bidra med mer kunnskap om hva som skjedde på russiske side under krigen, sier Even Blomkvist. Som understreket sterkt den rollen russerne spilte for å få frigjort Finnmark.

En ukjent historie

– Nordflåten var i starten bare noen få skip, men da Tirpitz ble angrepet for å beskytte konvoiene, besto den russiske styrken av 8 krigsskip, 15 ubåter, 7 vaktbåter og 116 fly, fortalte veteranforeningens leder.

I denne konvoien, hvor også Tirpitz var satt inn for å avskjære forsyningene til de sovjetiske styrkene, var det bare 11 av 36 skip som kom til havna i Murmansk. En av de russiske ubåtene, K-21 under ledelse av kommandør Velonin besluttet at Tirpitz skulle angripes, men som så mange ganger før, var det nær sagt umulig å få has på den tyske kjempen. Smirnov fortalte at det i en vaktjournal står skrevet at mannskapet hørte smellene fra torpedoene, men ikke kunne se trefferne ved selvsyn. Og dette skal ha vært den eneste gangen at russisk marine var i kamp med slagskipet, som seinere lå for anker i Kåfjord.

Siden den russiske nordflåten var under oppbygging, var det ikke bare, bare å få bemannet de mange krigsskipene uten videre. Smirnov kunne fortelle at det derfor ble etablert en sjøguttskole på klosterøya Solovki i Kvitsjøen.

Dobbelt sovjetisk helt

– De ferdigutdannede sjøguttene, eller jungmennene som de ble kalt var alle mellom 15 og 16 år da de ble uteksaminert og plassert i tjeneste på ulike skip. Dette ble en skjebnesvanger sjømannshyre for unggutten Alexandr (Sasha) Kovaljov som mønstret på en torpedobåt. Denne be truffet av et tysk prosjektil som rev av en vannledning og oljeledning med kokende vann og het olje. For å begrense skadene og forsøke å stanse lekkasjen kastet Sasha seg over slangen. Han overlevde den episoden, men måtte seinere bøte med livet da samme båt ble truffet av en tysk fosforbombe.

En annen som måtte bøte med livet var Boris Safonov fra Murmansk som var jagerpilot og dekorert som såkalt dobbelt helt av Sovjetunionen. Flyet hans styrtet, mens navnet hans lever evig i Murmansk der han har fått ei gate oppkalt etter seg, Ulitsa Safonova (Safonovgata). Safonov var for øvrig den første jagerpiloten tilhørende Nordflåtens flystyrke som skjøt ned tyske fly under kamp.

Viktig å formidle

Direktøren for Tirpitz-museet, Even Blomkvist, sa under åpningen at den russiske innsatsen for å frigjøre Finnmark virkelig er noe å huske og formidle videre. Høsten 1944 mistet russerne 6000 soldater. Tre tusen døde i Norge, mens tre tusen døde på russisk side under frigjøringen av Finnmark.

– Når vi åpner denne nordfrontutstillingen og har invitert Smirnov hit, så er det i takknemlighet for den innsatsen russerne gjorde. Dette er et fredsprosjekt, der vi skaper gode relasjoner med våre naboer og utvikler et vennskap og utveksler vår felles historie, sa Blomkvist.

Han sa det kom fram en hel del nytt under Smirnovs foredrag.

– Vi vet ikke alt om det lokale som foregikk i Sovjetunionen den gangen, og det var interessant å høre på de små lokale historiene fra russernes opplevelser av krigen. Til høsten er det gjenvisitt til Murmansk og kanskje får vi til og med lov å bringe noe utstyr med oss hjem derfra til vår utstilling, sa Blomkvist.

Ubåten som forsvant

Den russiske nordflåten ble dannet i 194 og fikk fra 1920 sin base i Arkhangelsk dit to vaktskip ble overført fra Baltikum fra starten av. Seinere fikk Nordflåten sitt hovedkvarter i Polarnij på Kolahalvøya og etter en hemmelig forordning (dekret) fra den sovjetiske forsvarsministeren, var dagens utgave av Nordflåten en realitet etter 11. mai 1937. Flåtens første tap av menneskeliv skjedde i 1940 da en ubåt som gjorde treningsdykk rett og slett forsvant.

– Ingen kom tilbake fra dette dykket og man trodde den kanskje hadde gått for dypt, men ingen vet noe om årsaken til havariet. I år ble ubåten er funnet, etter bruk av undervannsfartøy (ROV) og nå skal dette stedet hvor man har funnet ubåten undersøkes nærmere med tanke på om det er mulig å heve båten, fortalte Smirnov under foredraget.

Under arbeidet med å beskytte konvoiene til Murmansk, ble nær sagt alle midler tatt i bruk. Smirnov kunne fortelle at en av isbryterne tilknyttet Murmansk havn ble brukt som skjold for å hindre tyske marinefartøy i å angripe konvoien og dette var inne i Kola-bukta.

Les mer om samme tema
 
Redaktøren anbefaler
 

Altaposten ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk og lovverk. Vi krever at du bruker ditt egentlige navn og oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger.

Rolf Edmund Lund, ansvarlig redaktør

50 nye mann fra HV klar til leteaksjon i natt

Leteaksjonen etter kvinnen på Sørøya trappes opp i natt etter beordring.

– Trafikken dundrer forbi i 60-sonen

Foreldrene på Raipas bekymret for livsfarlig trafikk.

Kåfjord skole

Ap-roser som visner

– Så klønete at man blir skremt.

– Imponerende på Halddetoppen

Det plasket ned, men både marsjen og Haldde-prosjektet til kulturskolen avsluttet med stil.

anmeldelse

Slogrock stjal showet

Legendene i Moillrock skrudde tempoet opp.

politikk

– Skole og omsorg foran skattekutt

– Arbeiderpartiet prioriterer mer penger til kommunene.

Store mannskaper leter etter kvinnen

– Fjellvant og godt kledd.

– Ikke noe galt med båtene

Frydenbø mener Loppa-fergene er av god kvalitet.