Stage Dolls er et av den norske puddelrockens største band. De karakteristiske frisyrene har det blitt så som så med, og med selvironisk glimt i øyet unngår Torstein Flakne (vokal og elgitar) og Terje Storli (bass) å bli patetiske. De er tvert imot dønn sympatiske.Synth og trommesett er trukket så langt bak på scenen som overhodet mulig. Manesjen overlates helt og holdent til de to veteranene fra originalbesetningen. Og som gamle sirkushester som lukter sagmugg, gir Flakne og Storli en mer enn godkjent oppvisning i puddel-/glamrock. Grunnleggende ferdigheter går tross alt ikke ut på dato, 56 år er ingen alder, og teknisk blir gitarister gjerne bedre og bedre når de holder koken.Hedersmannen Torstein Flakne riffer, drar soli og synger rett og slett bra. Det blir gammelt og ny rett materiale innen glamrock, hvilket betyr rett-frem-hardrock og selvfølgelig, SELVFØLGELIG ballader som er både svulstige og vakre. «Soldier's Gun» (1985), «Still in Love» (1988), «Wings of Steel» (1988), «Still in Love» (1988) og «Love Don’t Bother Me» (1991) vekker minner om klining på klassefester, kopiering av kassetter og Ti i skuddet.Det hadde kanskje holdt med én time istedenfor halvannen, men alt i alt gjør Stage Dolls en ærlig jobb, oppnår kjempegod kontakt med publikum, og foran scenen er det liv nok til å holde unna for kulden som kommer krypende fra fjorden.