– For meg er det ikke så viktig at det skal være så blankt. Minnene som dukker opp når man ser bilene er like viktig. For eksempel er det nok mange som har minner om den Mazdaen her, eller den Taunusen der borte, sier Isak Eira Thomassen fra Alta.
– Og minnene om hva som har foregått inni bilene er kanskje minst like viktig?
– Ha-ha ja. Det er drukket mye brus i de her bilene, skøyer, veteranbileieren, som Altaposten traff under Vårmønstringa for veteran og AM-car-biler på Altagårdssletta lørdag formiddag. Været har vært ugjestmildt den siste tida og det var all grunn til å frykte det verste. Men til gtross for kald nordavind, så strålte sola om kapp med alt krommet som var stilt ut over hele sletta.
Til Sverige
Sammen med kjæresten Yvonne Nilsensen hadde Thomassen tatt med seg sin knallrøde Volvo Amazon 1967-modell for å treffe likesinnede og utveksle erfaringer om oppussing med mer. Selv har Thomassen hatt sin klassiske Volvo i tre-fire år.
– Jeg kjøpte den fra Nordreisa og jeg var heldig og fikk en god pris. Under 20.000, sier Isak, som har brukt over det dobbelte for å få bilen i stand.
– Det er enda mye å gjøre med den. Men jeg har først tatt det tekniske, så kommer det estetiske, sier entusiasten, som faktisk har tenkt seg til Sverige med madammen i sommer. En tur som slettt ikke kommer til å gå i sneglefart.
– Neida. Jeg får en 100 km/t med fortsatt god kjørekomfort. Og mer enn det trenger man ikke. Da holder man seg til fartsgrensa også, fastslår han.
Stas med oppmerksomhet
Kjæresten Yvonne har ikke brydd seg særlig mye om gamle biler før hun traff Isak. Men nå synes hun det er stas å skil på stripa med den staselige bilen.
– Man får jo litt mer oppmerksomhet, gliser hun.